Når livet går mot slutten, er det en trygghet for den døende at noen er til stede i rommet. Noen har pårørende som sitter og passer på, mens andre blir passet på av ansatte på institusjonen de bor på.
Men noen ganger er det sånn at pårørende trenger avlastning, eller at de er for få på jobb til at noen kan være fastvakt. Noen har ingen og er alene i verden. Da er det gull verdt at noen omsorgsfulle frivillige, som er glad i mennesker og har erfaring med å følge andre til det siste, kan være der. Disse frivillige kalles Våketjenesten og er en del av tilbudet til Røde Kors. Nå trenger de flere frivillige.
– Jeg er glad i mennesker
Anja Fengås (54) er leder av Våketjenesten i Indre Østfold. For fem år siden så hun ett innlegg på Facebook, at det skulle startes en våketjeneste i Askim. Hun dro på møtet med etterfølgende kurs og har siden vært der, både som leder og som frivillig.
I år har Våketjenesten 5-årsjubileum, men selv om de har eksistert i 5 år er det fortsatt mange ikke har hørt om de eller hvilken tjeneste de tilbyr.
– Ingen skal måtte dø alene, sier Anja.
Hilde Holt (50) er frivillig i Våketjenesten og har vært med siden starten.
– Jeg meldte meg som frivillig fordi jeg er glad i mennesker og ønsket å bidra i Røde Kors, forteller hun.
(Saken fortsetter under)
– Vi har også taushetsplikt
Alle frivillige må igjennom ett forberedende kurs.
– Her lærer man om psykososial førstehjelp, sorgreaksjoner og sorgfaser for å kunne ivareta de pårørende. Så går man igjennom prosessen og hva som skjer med kroppen når vi dør. Til slutt lærer man å gjenkjenne tegn på smerter. Det kan for eksempel være at de rynker ansiktet eller blir motorisk urolig. Da varsler vi helsepersonellet som vurderer behov for smertestillende eller beroligende medikamenter. Vi følger også med på tegn i huden, i ansiktet og i pusten på at døden nærmer seg. Dette kan jo gå frem og tilbake. Vi har også taushetsplikt og den er like streng som den helsepersonell har, forteller Anja.
En støtte for pårørende
De kan være der som en støtte for pårørende som trenger det. Dette skjer stort sett vært når pasienten er hjemme, men også noen ganger på institusjon. Noen trenger noen å snakke med og noen er rett og slett engstelige for å sitte alene hos den som skal dø.
– Vi er alene, vi sitter istedenfor, vi går i turnus med pårørende, sitter sammen med pårørende og vi er der for de som ikke har noen. Det skjer jo dessverre også, forteller Anja.
– Tilbakemeldingene fra de pårørende er at de er veldig fornøyd med oss og glad for at vi er der. Ofte er de pårørende veldig slitne og takknemlig for avlastning, sier Hilde.
(Saken fortsetter under)
Pasientene
De får ofte mye historie fra pårørende og på den måten ett forhold til pasienten.
– De fleste pasientene er så syke at de ikke er kontaktbare, men en gang våket de tre uker hos en pasient som var veldig våken. Han snakket vi mye med, vi ble godt kjent og fikk historien hans. Da blir det veldig nært. Det har også vært andre tilfeller hvor man har blitt godt kjent og da har jeg reist innom, selv om jeg ikke har vakt, sier Anja.
Økt behov
Ett oppdrag kan vare alt fra noen timer til flere uker. Hittil i år har de hatt syv oppdrag. Til sammenlikning hadde de 15 i hele 2022. Det er en økende mangel på helsepersonell og dette merker de i Våketjenesten. I utgangspunktet skal institusjonen der pasienten er sørge for at den døende ikke er alene.
Mange pårørende ønsker å være der selv, og når de ikke er der skal institusjonen sørge for å ha fastvakt. Dette er ikke alltid mulig å få til og da blir Våketjenesten kontaktet. Institusjonen eller hjemmesykepleien har fortsatt ansvar for stell og det medisinske, men Våketjenesten sørger for at noen er til stede.
– Noen ønsker å være hjemme og det fungerer også veldig fint. På disse oppdragene er vi alltid to og har kontakt med hjemmesykepleien som kommer når det er behov. Vi opplever også at flere og flere vil være hjemme. Vi var hos en yngre pasient, som hadde kreft og gjerne ville være hjemme ved livets avslutning. Det var veldig fint. Da har man tryggheten og er i kjente omgivelser, sier Anja
Forespørslene om hjelp kommer stort sett fra helsepersonell, men pasient og pårørende kan også kontakte Våketjenesten direkte på egenhånd.
– En gang har jeg opplevd at en bekjent fikk en dødelig diagnose. Hun kom til meg og spurte om jeg kunne passe på henne når hun skulle dø. Det gjorde jeg. Da fikk jeg ivaretatt henne og barna. Familien hadde behov for å være nær. Vi fikk inn en ekstra seng med plass til barna ved siden av henne, så de kunne være så nær som mulig. Barna lå i sengen sammen med henne når hun døde. Det var sterkt, men jeg er så glad for at hun ga meg den tillitten, forteller Anja.
(Saken fortsetter under)
De frivillige stiller opp etter behov
Våketjenesten får en henvendelse på vakttelefonen og sender ut melding til de frivillige på lista og de som har mulighet til å stille opp melder seg. Så forsøker vi å sette opp en turnus noen dager frem i tid. Vaktene er i utgangspunktet på fire timer av gangen. Fra mellom 22-23 på kvelden så bytter man etter fire timer. Noen ganger sitter de lenger. Den hender også at de bidrar på dagtid.
– Vi liker at det er planlagt og at vi vet når vi skal på en vakt under ett oppdrag, sier Hilde.
En gang opplevde de å få fem oppdrag samtidig og klarte da ikke å dekke alle. I dag er de 25 frivillige i Indre Østfold kommune. Det høres ut som mange, men det er ikke alltid noen kan.
– Vi har en kjerne som stiller opp mye og Hilde er en av de. Men vi trenger og ønsker oss flere frivillige, sier Anja
Alle som har lyst til å bidra er velkommen. Det eneste kravet er at du er glad i mennesker og omsorgsfull, resten lærer du. Bakgrunn spiller ingen rolle, de er alt fra butikkansatte, nåværende og tidligere helsepersonell til uføre. De har frivillige fra begynnelsen av trettiårene til pensjonister, både kvinner og menn. Mange er litt engstelige for de vet ikke hvordan de vil reagere på situasjonen og da kan vi sitte sammen. Ved behov for debrifing, så får de det.
– Er man usikker og synes det kan virke skummelt, så er det mulig å bli med på ett oppdrag uten å binde seg til noe. Alle blir kurset, uansett bakgrunn. Dette er fordi de skal ha samme verdier, holdninger og vite hva de skal og ikke skal. Noen ganger er vi bare der, andre ganger spiller vi musikk, noen ganger kan vi lese fra for eksempel Bibelen eller andre bøker. Er du glad i mennesker, har tid til overs og lyst å bidra så gi det en sjanse. Ikke lur, men ring oss gjerne eller kom innom kontoret i Askim og snakk med oss, oppfordrer Anja.
(Saken fortsetter under)
Døden
Mange ser på dette med døden som noe skummelt, men her er damene samstemte. Døden er en naturlig del av livet. Det er langt fra skummelt og stort sett veldig rolig.
– Så lenge jeg har vært i Våketjenesten har jeg ikke opplevd noe voldsomt. De har bare sovnet rolig inn sier Hilde.
– Jeg har gjort dette i fem år og i løpet av de årene har det vært en negativ opplevelse . Det var på grunn av en feilbehandling. Men det jeg stort sett ser nå, er at selv om noen er engstelige på starten, er ingen er det på slutten. Dette er virkelig noe jeg brenner for og jeg kommer ikke til å gi meg, før noen må passe på meg. Og da vet jeg at jeg blir godt passet på, avslutter Anja.
Ønsker du å bidra i Våketjenesten eller med andre frivillige aktiviteter, finner du all informasjon her: Askim Røde Kors (ekstern lenke)
Røde Kors har lokallag i Askim, Spydeberg, Skiptvet, Mysen, Trøgstad og Marker.
ANNONSE
ANNONSE