Årets første kinofilm «Natt», er et drama om en voldsutsatt lege som må rydde opp i livet sitt før det er for sent. Regissør er Mona Johanne Hoel fra Askim.
Fredag kveld ble filmen vist på Askim kino.
– Tusen takk for at dere har kommet. Det betyr mye å vise filmen i Askim, sa Hoel.
Filmen dreier seg om en lege ved navn Emma, som får en dramatisk beskjed om at hun ikke har lang tid igjen. Med det starter et kappløp med tiden. Hun er alenemor for to små barn og må rydde opp i livet sitt før hun dør, så ikke barna faller i hendene på hennes voldelige eksmann.
(Saken fortsetter under)
Ifølge regissøren, som er født og oppvokst i Askim, er håpet at «Natt» kan bli et startpunkt der man snakker mer om vold i nære relasjoner.
– Når filmen starter, har Emma kommet seg ut av forholdet til eksen, men over natta får hun hastverk med å lukke boka på det kapitlet, så hun pakker skilsmissepapirene og setter seg i bilen. Så følger vi henne gjennom en prosess som krever hjelp fra venner og samfunnsinstitusjoner, i tillegg til stort mot og handlekraft fra henne selv, når hun må overvinne skammen og frykten for hva som skjer med barna hvis hun konfronterer eksmannen, forteller hun i en pressemelding.
Plikt til å si ifra
Askimingen sier at det er mye de fleste ikke vet om filmens tematikk.
– Derfor må vi snakke mer om hva vold i nære relasjoner er, hvordan det kan arte seg og hvordan vi kan se tegn til det. Det er særlig viktig at vi snakker om at hvis vi ser tegn til det, så har vi faktisk en lovfestet plikt til å melde fra. Vold i hjemmet er ikke en privatsak, og vi kan ikke tillate oss å tenke «det var sikkert ingenting». Den plikten vi har til å melde fra til politiet hvis vi mistenker vold er like selvfølgelig som å stoppe for å hjelpe en bilfører som har forulykket.
Etter at filmen var ferdig satte Randi Engnes (Indre Østfold politistasjon), Kari-Mette Fjell (Indre Østfold Krisesenter), regissør Mona J. Hoel og skuespiller Guri Glans seg ned for å prate om filmen og vold i nære relasjoner.
– Avvergeplikten er noe som gjelder oss alle og det ligger litt i ordet. Vi har alle en plikt til å avverge. Det handler om å si ifra og bidra til at noen i hjelpeapparatet kan kobles på. Her hos oss i Indre Østfold så kan det være å ta en telefon til politiet, krisesenteret eller noen man kan tenke kan hjelpe, sa Engnes.
– De aller fleste som kommer på krisesenteret har vært utsatt for vold i fem år eller mer. Det er ikke sånn at hele historien nødvendigvis kommer første tiden, men det kommer. Opplever at de som kommer på krisesenteret har tillit og cirka halvparten som kommer via hjelp fra venner, bekjente eller at de oppsøker det selv. Den andre halvparten kommer via hjelpeapparatet, sa Fjell.
Hvordan har det vært å jobbe med tematikken og filmen?, spurte Hoel skuespiller Glans.
– Det var jo en fantastisk rolle å få. Og det finnes ikke så mange store roller for kvinner i norsk film som er så store som denne. Og den historien man får lov til å fortelle er veldig viktig. Som skuespiller er det på en måte enormt stor gave og tillitserklæring å få lov til å gjøre et sånt arbeid, svarte Glans.
(Saken fortsetter under)
Svimlende regnestykke
Hoel er opptatt av at vold i nære relasjoner må snakkes mer om også på mer overordnede måter:
– Samtaler om dette kretser gjerne rundt kriminalomsorg, helsehjelp og juridisk bistand, men vold i nære relasjoner er også politikk og samfunnsøkonomi. Regnestykket over hva vold i nære relasjoner koster staten Norge hvert år er helt svimlende, med alt fra sykehusregninger til tapt verdiskaping når barn og voksne faller ut av arbeidsliv og skole. Så én ting er at det er moralsk riktig å forebygge vold i hjemmet, men om arbeidet skal få det løftet det fortjener, må samtalene på politisk nivå også dreie seg om at det lønner seg.
(Kilde: Pressemelding)
ANNONSE