Uniform på jobben-dagen for tredje gang

Camilla Bye
19 minutter lesetid

Hva har en barnehagelærer, daglig leder, salgskonsulent og webutvikler til felles?  

I dag er det tredje året «Uniform på jobben dagen» arrangeres av Heimevernet. Tanken er at denne dagen vil skape interesse for forsvaret og forståelse av hvem Heimevernet er. Samtidig har den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden gjort det viktigere enn noen gang, å ha ett sterkt og synlig heimevern. I kommunen vår er det mange helt andre yrker som har annen rolle dersom noe skulle skje. Det er disse som skal hjelpe oss ved krise eller krig.

Her er noen av dem:

Barnehagelærer og lagfører

Einar Borgund (36) er fra Marker og jobber i en barnehage i Mysen. Han er også nestleder i oppvekst og omsorgsutvalget i Marker kommune. Han startet som grensejeger i Sør-Varanger og er nå lagfører og sersjant for 8-10 soldater i HV Mysen. I dag er han på jobb i barnehagen i uniform. «Reaksjoner» på uniformbruken har han ikke fått.

– Barna på avdelingen har sett han i uniform ved flere anledninger, både i forbindelse med øvelse og oppdrag i nærområdet, sier Einars leder.

Hun er utelukkende positiv til at han er i Heimevernet og bruker uniform på jobb. Barna vi sitter på bord med under intervjuet, spiller kortspillet «krig», synes tydelig det er stas med Einar i uniform.

Hva vil det si å være med i Heimevernet?

– Det er årlige øvelser. Jeg har også vært ute på flere oppdrag de siste årene i forbindelse med corona. Jeg har vært med på søk og gått manngard. Det har også vært responsøvelser. Før har vi fått beskjed om å møte opp flere dager i forveien. Mens nå har vi testet hvor fort folk kan mobilisere og det har gått veldig fint. Vi har kort responstid! Vi kan også assistere politiet når de ber om det. Vi er med som en sikringsstyrke når utenlandske militære er på besøk, og vi er med på å sikre installasjoner og mye mer.

(Saken fortsetter under)

Einar Borgund på jobb i barnehagen i uniform. Foto: Camilla Bye

Hva tenker du om å bruke uniform på jobb-dagen?  

– Denne dagen har ett meningsfullt innhold for meg, spesielt fordi jeg har den jobben jeg har. Jeg synes det er viktig at barn ikke oppfatter folk i uniform som skumle. Vi kan bli sendt ut på søk etter barn, bidra under i skogbrann, redning eller leirskred. Da har vi mye å tjene på at barna ikke blir redde når de ser oss i uniform. Barna har sett meg og de andre på er på øvelse på Høytorp fort og da bærer vi våpen. Jeg tenker derfor det er viktig at de vet at det ikke er tull og lek det vi driver med, men de skal ikke være redd for oss. Jeg snakker ikke så mye om det at jeg er i heimevernet og vet heller ikke hvem andre i Heimevernet er. Så plutselig i dag kan jeg møte på noen fra en annen avdeling i uniform eller foreldre som henter i uniform. Det synes jeg er litt artig.

Intensjonen med dagen er å vise at Heimevernet er en del av lokalbefolkningen og representerer alle samfunnslag og arbeidsgrupper.

– Vi skal vise at vi er her og at når du møter noen i uniform så er ikke det nødvendigvis en som har vært ansatt i forsvaret i mange år, men at det kan være naboen som er sykepleier eller ingeniør. Vi ser like ut, er unisont kledd, men det er ett stort mangfold der.

Hva er de beste opplevelsene du har hatt i Heimevernet?

– Heimevernet består av folk med alle mulige bakgrunner, så man opplever mange forskjellige perspektiver. Nye måter å tenke på. Jeg jobber i barnehage, mens de andre jeg er i tropp med jobber med for eksempel med brannvern, forsikring, IT eller er sivilingeniører. Hvordan folk klarer å motiveres til å være konstruktive og løsningsorienterte sammen, imponerer meg hver gang. Ett eksempel på dette var under corona, når vi bidro med grenseovervåkningen. Vi kom sammen om smarte og raske løsninger for å bygge infrastrukturen vi trengte. Dette gjør at jeg føler det gir mer og mer mening at vi har ett Heimevern. Det er ikke lenge siden det var aktuelt å legge ned Heimevernet. Jeg vil også legge til betydningen av sivilforsvaret og det de kan bidra med i krisesituasjoner. Telt, førstehjelpsutstyr, varmeovner om det skjer større katastrofer. De kan hjelpe til når det går snøskred og krisesituasjoner som at strømmen går eller at bruer kollapser. Når vi har hatt øvelse sammen og jeg ser de ulike systemene samarbeide, kan jeg ikke bli annet enn imponert.

Hva tenker du om situasjonen vi er i nå, at det er større mulighet for at noe kan skje og at du kan bli kalt ut?

– Jeg tenker egentlig ikke så mye på det. Heimevernet har etterspurt instruktører for å trene opp ukrainske soldater i England. Det skal eskalere veldig før det blir noe mer her ut over de «frivillige» oppdragene. Så ut over å ha støttefunksjoner, så tror jeg ingen skal være nervøse for at de må ut å reise. Men det kan skje ting som gjør at man må bidra med vakthold eller en trussel man må imøtekomme. Hver gang vi er på øvelse så må vi tenke mørke tanker og verste fall senarioer, men også hvordan kan vi forebygge at det skjer noe. På den måten er vi forberedt.

(Saken fortsetter under)

Styreleder Christina Westerveld Haug og daglig leder i Indre Østfold næringsutvikling Håvard Andresen. Foto: Camilla Bye

Løytnanten på Veksthuset

Håvard Andresen er daglig leder for Indre Østfold næringsutvikling, som har lokaler i Veksthuset i Askim. Til daglig jobber han med å hjelpe bedrifter med å skape lokal vekst og arbeidsplasser, alt fra å arrangere yrkesmesse til å bidra med etablererveiledning. I Heimevernet er han løytnant og «NK område», nestkommanderende for 220 soldater i Sarpsborg HV område. Hans karriere i forsvaret startet med befalsutdanning i 1994.  Etter dette har han vært i Heimevernet i snart 30 år, i ulike stillinger i innsatsstyrken, etterretning og sikkerhet, før han ble NK område.

Hvilke reaksjoner har du fått på at du har på deg HV uniformen?

– Folk blir overrasket og tror jeg skal på øvelse. Men den mer hyggelige var en annen som arbeider på huset, hun synes det var så fint med menn i uniform på jobben.

Har du noen artige opplevelser fra Heimevernet du vil dele?

– Jeg var vakt på svenskegrensen under pandemien og stoppet to damer som hadde vært i Sverige og handlet. De fikk klar beskjed om at den shoppingturen var veldig unødvendig. De fikk så dårlig samvittighet at de kom tilbake dagen etter, sa unnskyld, ga oss nybakte rundstykker og kort hvor det var skrevet «Tusen takk for at dere passer på oss». Det var veldig hyggelig.

(Saken fortsetter under)

Håvard Andresen utenfor Veksthuset. Foto: Camilla Bye

Vi lever i en mer urolig verden, hva tenker du om at du kan bli kalt ut dersom noe skjer?

– I utgangspunktet har vi vært ute på flere skarpe oppdrag de siste tre årene, så jeg har blitt vant til det. Jeg ser ikke på det som noe problem, vi gjør den jobben vi skal gjøre.

Christina Westerveld Haug er styreleder og Håvards sjef.

Hva tenker du om at Håvard er i heimevernet og bruker uniform på jobb i dag?  

– Jeg tenker at Heimevernet er en veldig viktig del av forsvaret, så jeg synes det er fint at man skaper mer blest om det. Viser at det er viktig. Det har kanskje vært en holdning i samfunnet noen år at det ikke betyr noe, men vi ser jo nå at det gjør det. At han bruker uniform på jobb er helt greit: Han er så sprek atte, sier hun med glimt i øyet.

(Saken fortsetter under)

ANNONSE

Jens Grøstad i sivil. Foto: Privat

«Nøkkelperson» i forsvaret

Jens Grøstad (47) jobber til daglig som salgskonsulent i låsesmedkjeden Låsesenteret, men har bakgrunn som håndverker i samme bransje. Han har en lang karriere i forsvaret.

– Jeg begynte i Forsvaret i 1994, på befalsskolen for feltartilleriet. Jeg var da 4 år sammenhengende i Forsvaret, hvor jeg også hadde utenlandstjeneste i Bosnia i 1997-1998. Så kom jeg til heimevernet i Østfold i 2004 og har holdt på der siden. I 2016 ble jeg områdesjef for Mysen heimevernområde. Dette er en selvstendig avdeling som hører inn under heimevernsdistrikt 01, som har sete på Rygge. I Mysen har vi 200 soldater, alle inkludert. Vi er gjerne å finne på Høytorp fort når vi har årlige øvelser.

Hva er dine tanker om «uniform på jobben-dagen»?

– Jeg personlig er stolt av å være en del av Heimevernet. Jeg trives i uniform, og tar gjerne alle diskusjoner som hører med. Selve fenomenet «Uniform på jobben» oppstod i en tid, som ikke hadde samme fokus på sikkerhetsutfordringer som vi har i dag. Slik jeg ser det oppstod denne tradisjonen fordi Heimevernet rett og slett var redd for å bli glemt, og miste sin relevans. Jeg har derfor en delt mening om det. Jeg ser på det som unødvendig i den forstand at vi har levd i en politisk periode hvor den politiske optimismen rundt varig stabilitet og fred nådde urealistiske høyder.

– At en forsvarsgren skal minne media og befolkningen om sin eksistens, og sitt ønske om videre eksistens ser jeg derfor på som kjedelig. Det minner om historiene fra 1939, hvor enkelte militæravdelinger gjennomførte frivillig militær trening, når spriket mellom virkeligheten og virkelighetsforståelsen mellom folk og politikerne ble for stor. Når dette likevel har blitt en tradisjon, så trives jeg med den. Norge har også blitt ett sted hvor alle må ses og høres, og det gjør også Heimevernet. Det er overraskende hvert år, hvor mange som har Heimevernet liggende klart i skapet. Jeg setter også pris på at de fleste medier i den sener tid har vist større interesse for Heimevernet, og for kapasiteten Heimevernet utgjør.

Jens Grøstad på jobb hos Låsesenteret i Ski. Foto: Privat

Har du noen fine erfaringer fra Heimevernet du vil dele?

– Jeg har vært med i mange år, og deltatt på en god del øvelser. Det er selvfølgelig mange gode historier derfra. Spesielt om det går litt galt, oppstår gjerne noen gode historier.

– Men litt alvorlig, så er noe av det beste jeg har av erfaringer de gangene vi har blitt kalt ut på oppdrag. Mysen HV område deltok i grenseoperasjonen i 2020, og vi har deltatt i en leteaksjon sommeren samme år. Selv om disse sakene foregikk ubevæpnet er det godt å se at organisasjonen virker, og at man har med seg motiverte folk.

Hva tenker du om «tiden vi er i» nå?

– Det er ett par ting som slår meg når jeg skal reflektere over «tiden vi er inne i». Etter min mening, har ikke Norge vært med på å lage situasjonen vi nå lever i. Historisk sett har ikke Norge i særlig grad deltatt i å skape kriser av slike dimensjoner tidligere heller. Dermed kan man si at vi som land av vane reagerer på kriser, heller enn å agere krise. For det første har vi i Norge har tro på evig fred, etter en stund med nettopp det. Uten sammenlikning for øvrig, møter vi kriser med ett minimalt militærvesen i 2022, som i 1940. Eksempelvis var vi bedre forberedt på krise og krig fra 1905, og frem til etter 1. verdenskrig, og fra 1945, og frem til ca. år 2000. Penger og beredskap er ikke det samme.

– For det andre så møtte vi pandemien, med en «det kan vi kjøpe»-holdning. Det viste seg at all verdens penger ikke kan kjøpe varer som ikke finnes. Sånn er det også med militærvesen. Når man trenger det, er det for sent å begynne å lage det.

(Saken fortsetter under)

Igor Jorganovic. Foto: Privat

Webutvikler og tropp sersjant

Igor Jorganovic (36) er bosatt i Askim og jobber til daglig som webutvikler på Posthuset i Oslo for Posten Norge AS. Han er opprinnelig fra Bosnia og kom til Norge i 1992 som 6-åring. I Heimevernet ble han troppssersjant i 2018, etter å ha vært lagfører. Disse stillingene og kursene som medfølger, har han tatt for å gjøre mer ut av tiden i HV.

– Jeg har aldri sett på meg som en ledertype, men nettopp derfor tror jeg det er viktig å tørre å bevege seg litt ut av komfortsonen og vokse på det. Det gjør jeg i Heimevernet.

Man blir også kjent med mange andre i HV.

– Vi får delta i meningsfylte oppdrag, som å bistå politiet på grenseovergangene under pandemien, være med på leteaksjoner, under naturkatastrofer og sikre under NATO-øvelser. Vi har årlige treninger med godt samhold og lærevillige soldater som kommer fra ulike yrker og faser i livet. Det er disse tingene som til sammen gjør at man kan se tilbake på som gode erfaringer fra HV, noe jeg håper på vil fortsette for kommende HV-soldater.

Hvorfor velger du å bruke uniform i dag?

– Jeg valgte å ta på meg uniformen på jobb for jeg synes det er en fin tradisjon Forsvaret innfører i Norge. Dette viser at HV er «overalt, alltid». Vi er soldater som kommer fra ulike yrker og dette er med på å belyse dette, slik at flere får se og vite at størstedelen av HV består av vanlige menn og kvinner i samfunnet vårt, som vi er med på å beskytte og ønsker bare vel.

Hvilke reaksjoner har du fått?

– Reaksjonene på jobben har utelukkende vært positive. Jeg har selv vært påpasselig med å både spørre om tillatelse til det fra arbeidsgiver, samt å dele informasjon rundt dette dagen før. Dette gjør jeg så de færreste skal føle på ubehag eller negative følelser rundt at den uniformert mann surrer på arbeidsplassen. Spesielt med tanke på tiden vi er i, med en pågående krig i Europa. Det er ikke mange som har stoppet meg for å ta en prat, men man føler på en del blikk fra ulike hold når man beveger seg rundt omkring, og det går helt fint. Jeg forstår at det er et uvanlig syn på en slik arbeidsplass.

Hvilke tanker har du om «tiden vi er i»?

– Den krigen som nå pågår med Ukraina og Russland skaper uro og usikkerhet hos mange, og det tenker jeg er viktig å vise støtte og forståelse for. Jeg synes det er trist og leit når man ser at dette påvirker så utrolig mange sivile. Ikke bare i Ukraina, men også ringvirkningene dette skaper. Det går utover så mange som kanskje ikke hadde det så lett fra før. Jeg kommer selv fra et krigsherjet område. Selv om jeg var liten og personlig ikke har opplevd så fæle ting, vet jeg hvordan det er å bli tvunget på flukt. Forlate alt man eier og komme til et annet land der språk, kultur, mennesker og alt annet virker fremmed og ukjent. Derfor mener jeg også at det er viktig å ha et godt forsvar i landet. Vi må ikke være naive. Den friheten du og jeg lever i, den har ikke har kommet gratis. Den har menn og kvinner slåss for, og vi ønsker å ta vare på den. Vi ser at dette slåss de for i andre land i dag.

Stem her

ANNONSE

Del artikkelen

Add to Collection

No Collections

Here you'll find all collections you've created before.