Det er en varm kveld ved Svarverud i Hærland. Det er helt stille, og tjernene er som speil rundt meg. Det er ikke en sky på himmelen, sola er i ferd med å gå ned bak trærne og himmelen lyses opp i rødt og oransje.
Av: Camilla Johnsrud Bye (sykepleier)
Det er bare å sette seg ned, slappe av og ta inn naturens puls. Etter en stressende dag, var den lille turen fra parkeringen nok aktivitet. Akkurat det som skulle til for å bare «være», for en liten stund. Det var nok for å gi ro. Mobilen er ikke med, det er ingenting som forstyrrer. Jeg er bare i øyeblikket og det føles veldig godt.
Oppi bakken kommer det en entusiastisk gjeng, i høyt tempo og latteren høres på lang vei. Fra utsiden ser denne gjengen ut som noen som har kjent hverandre for alltid, men de har bare kjent hverandre ett år. At de møttes, er ingen selvfølge. Det er nemlig takket være noen bøker som ble utgitt i en tid da vi trengte det som mest.
Det er søkelys på de negative konsekvensene av pandemien. Hva hjemmekontor har gjort med oss, hva sosial isolasjon har ført til, inaktivitet, overdose Netflix, frykt for sykdommen, ett kaos av nye regler fra uke til uke og en endret hverdag. Ensomhet var og ble ett større folkehelseproblem, vi mennesker er i all hovedsak flokkdyr. Vi trenger hverandre, vi trenger å være en del av noe.
For mange ble det en bråstopp på dette i mars 2020. En langvarig stopp. Vi måtte finne nye måter å leve på og få hverdagen til å gå. Mange oppdaget da at ved å ha fokus på egen helse og være litt proaktiv, var med på å gjøre alt litt lettere. Ikke alt, men en del av dette innebærer å være fysisk aktiv ut fra de forutsetningene man har. Det er mye å hente på en stille tur i skog og mark.
(Saken fortsetter under)
Bokutgivelsene og dannelse av turgrupper
Svein Syversen ga ut boken «Langs stier, tjern og kyst i Østfold» en bok med 55 turforslag i starten av pandemien. Boken ble godt mottatt og Facebook-gruppen «55 turer i Østfold», ble dannet. Året etter ga Svein ut en ny bok og da ble gruppen «57 nye turer i Østfold» opprettet.
I gruppene legges det ut bilder fra ulike sjekkpunkter fra turene. I skrivende stund har de henholdsvis 8500 og 4100 medlemmer. Gjennom Facebook-gruppene, ble det dannet turgrupper. Alt fra turgrupper på få personer under nedstengingene, til store fellesturer når det ble mulig.
Turgruppene har hatt alt å si for enkelte. Både det å være trygg når man ferdes ute i naturen, langt vekk fra folk og tidvis uten mobildekning. Og selvfølgelig det å stifte nye bekjentskaper og oppleve sosialt samhold rundt felles interesse. Turene er lagt opp slik at de kan passe for alle, med bilder og beskrivelse. Alt fra noen få kilometer til tilnærmet halvmaraton i skog og mark.
(Saken fortsetter under)
Fottur og foto
I forhold til denne spreke gjengen, har undertegnede kondis på linje med ett dovendyr, og møter de derfor «i mål» ved Svarverud. De har gått en av ukens turer. Det serveres Nederlandske «Stroopwafel» og kaffe mens praten går.
Turgruppen består i dag av Jeanette Holter (50), Ragnar Heier (68), Monica Kviserud (55) og Egil Jacobsen (71). De er ofte flere og noen ganger færre. Tre av de møttes på en av første fellesturene som ble arrangert. De har ulik bakgrunn, men alle har alltid vært aktive.
Monica har gått mye de to siste årene og fullførte begge bøkene på rekordtid. I sommer var Egil i Nederland og gikk Nijmegenmarsjen for 30. gang og han har også gått alle turene i begge de siste bøkene til Svein, 1000 km siden nyttår. Jeanette går mye og langt på ski, 260 mil i forrige vintersesong.
I sommerhalvåret blir det sykling og turgåing. Ragnar er egentlig pensjonist, men er aktiv i DNT og en ivrig syklist. Han har syklet Birken, Jotunheimen rundt og Trondheim- Oslo flere ganger. Sier selv med ett glimt i øyet, at han ikke ble aktiv før han ble 40 og har derfor mye å ta igjen. Dette kan trygt sies, å være en over gjennomsnittet aktiv gjeng.
(Saken fortsetter under)
Gjennom turene i bøkene til Svein har de opplevd mye. På spørsmål om de beste opplevelsene de har hatt på turene, er det å få nye bekjentskaper, noe alle er enige om. Under den første fellesturen som ble arrangert, striregnet det. Men allikevel var det godt oppmøte, nye bekjentskaper ble stiftet og de opplevde en del artige episoder med klissbløte folk. De estimerer at siden har det vært med mellom 10-20 personer på fellesturene som er åpne, for alle som har lyst.
Så er naturlig nok opplevelsen av den varierte naturen viktig. Fra den tykkeste skogen i Indre Østfold, til den uberørte naturen i naturreservatene til kyststiene med svaberg og sjøluft. Det er nye inntrykk på hver tur. Under turene er fotografering blitt en felles interesse og Ragnar har allerede døpt gruppen for «Fottur og Foto». For mange nydelige bilder har det blitt, til glede for alle som er medlem av Facebook-gruppene.
(Saken fortsetter under)
Nye opplevelser
Takket være den milde vinteren i fjor, har gjengen vært på tur hele året. Monica forteller at noen av de beste og fineste opplevelsene hun har hatt på tur, er nettopp i den mørke årstiden, på tur med hodelykt.
– Mange har en tanke om at det må være lyst for å gå, men man opplever turen og naturen på en helt ny måte i mørket. Det at man kan gå om kvelden på høsten og vinteren, gir både flere muligheter for tur etter jobb og skole. Man får ett annet fokus og opplever en annen stemning. Trygt føles det også, når man er en del av en gruppe.
– Det beste med turene er å bli kjent med mennesker, nye steder og få nye naturopplevelser. Før gikk jeg alltid de samme turene, men nå opplever jeg noe nytt hver gang, sier Jeanette.
– Sånn sett var vi heldige med turen i dag, for ingen av oss har gått her noen gang, skyter Egil inn.
Ragnar og Egil hadde heller aldri gått noen av kystturene og det er takket være Sveins bøker at de har blitt kjent der. Ett spesielt minne for flere i gruppen er tur 16/1-22. Fra det ene vannet til det andre i solnedgangen. For hvert tjern de kom til ble himmelen mer og mer nydelig. Når de trodde at vakrere enn dette blir det ikke, så ble det faktisk det. På det siste bildet før solen gikk ned er himmelen ildrød.
(Saken fortsetter under)
På spørsmål om hvordan bøkene og turgruppene har påvirket livet svarer Jeanette kontant helsefremmende. Både fysisk og mentalt. Det å være del av en gruppe gir økt motivasjon og dermed ett høyere aktivitetsnivå. Turene er uhøytidelige, de slapper av med andre de nå kjenner godt og får samtidig trent lattermusklene!
– Dessuten kan turene være utfordrende, det har tidvis blitt litt «feilgåing» og da er det veldig godt å være flere.
Etter å ha fullført alle turene i hver bok, har gjengen laget ett fast ritual med alkoholfri champagne for å feire. Ett artig minne knyttet til dette var sykkeltur på svenskegrensen, på en vei av grov pukk med champagneflasken i sekken. Hadde det vært ett tak den korken kunne gått i, så hadde det smelt. Planen nå er å fullføre resten av turene for de som ikke har gjort det. De som har fullført må finne egne veier og gå eller ta enkelte turer om igjen, mens de venter på neste turbok.
Monica har vært med Svein på noen av turrutene han har laget og sett hvordan han jobber. Hun ble skikkelig imponert over all jobben som ligger bak. Han bestemmer seg for område og går. Han noterer ikke underveis, vurderer nøye ved alle stikryss og veiskiller hva som blir best. Det er en tydelig plan og tanke for hver tur.
(Saken fortsetter under)
Mannen bak bøkene er Svein Syversen. En travel mann, men mellom dagens tur og møter treffer jeg Svein ved Fossum bru. På en benk med en kopp kaffe, dagen etter den spreke 75 åringens bursdag lurer jeg veldig på hvem denne mannen er og hva som har gjort at han bruker all sin tid på turer. Svein er utdannet innen samfunnsgeografi og sosiologi ved universitetet i Oslo.
– Jeg studerer sammenhenger og tenker på planlegging hele tiden.
I dag kjenner vi han kanskje best som politiker og representant for SV. Politikken har vært en del av livet til Svein i mange år. Han startet den politiske karrieren som kommunestyrerepresentant i gamle Eidsberg kommune i 1971. Etter dette har han vært rådmann i Rømskog, og miljøvernsjef i Halden. Han har vært med i ulike partier, AP- Miljøpartiet og- SV. Standpunktet mitt har bestandig vært det samme, verdigrunnlaget vektlegger miljøvern og naturvern.
Intensjonen med bøkene
– Jeg tenker mye på folkehelse, få folk ut i naturen. Det bedrer både fysisk- og psykisk helse. Dette vet jeg av egen erfaring. Noe jeg er åpen om, er at jeg i perioder har hatt angst. Jeg er ett følsomt menneske, det er en del av livet at det går litt opp og ned. Men man skal ikke bli sittende fast nede.
Når det gjelder angst, depresjon eller bare det å kjenne på en uro, så er det å komme seg ut i naturen og få fysisk glede med det samtidig, noe som kan hjelpe mange.
– Jeg har selv opplevd å bli frisk fra angst, agorafobi og klaustrofobi gjennom å gjentatte ganger utsette meg selv for det som gir meg ubehag. I det siste har jeg gått mange kystturer og fjellturer, i landskap som tidligere hadde gitt meg angst og jeg kan nå si at jeg er helt frisk.
– Mange unge opplever angst og eller depresjon, tror at det ikke går over. Ved å fortelle om meg selv og min erfaring, ønsker jeg å vise at det går an å bli bra og komme seg ut av det.
– Jeg opplever at naturen er rolig i seg selv. Vann; sjøen og tjern gir ro. Derfor ville jeg at hver tur i den første boken, skulle gå innom minimum to vann. Hvor man kan sette seg ned og roe seg ned. Observere alle detaljene, helheten på landskapet og de små detaljene som kommer underveis. Mennesker i alle aldre trenger ro. Fra jeg var ung til nå, så har alt forandret seg. Når jeg vokste opp, levde vi ett mye enklere liv. Nå bombarderes vi med inntrykk, hele tiden.
(Saken fortsetter under)
Vi trenger pause i hverdagen
– Jeg tror det er viktig at dagens barn og unge får en pause og oppleve roen naturen gir. Den fysiske delen er man jo godt kjent med, bevegelse gir energi og leger. Dette har jeg også erfart selv. Etter å ha operert inn hofteproteser er det viktig for meg å holde kroppen i bevegelse. Mange oppdaget dette under pandemien. Mange har fortsatt, men jeg ser også at mange har gitt seg med turer. I 2020 møtte jeg nye mennesker hver dag som oppdaget Trømborgfjella, det var helt fantastisk. Og er man flere, så kan det være lettere å komme seg ut. Turgruppene som ble opprettet når den første boken ble gitt ut, er noe jeg synes er veldig moro å se. Det er blitt en del mindre grupper. Det er en trygghet i å gå sammen, planlegge turer og ofte oppstår nye vennskap gjennom dette. Mange er ikke vant til å gå i skogen og kan kanskje ikke kart og kompass. Men er man flere er det alltids en som kan dette.
I dag bruker vi jo kart på mobilen, men for oversiktens skyld liker Svein best fysiske kart. Ikke går det tomt for strøm og har alltid dekning.
Til glede for mange, så kommer det en ny turbok, den siste boken i triologien før påske 2023!
– I arbeidet med den neste boken, hadde jeg lagret alle bilder og alle turene jeg hadde gått opp på GPS. Så mister jeg telefonen og har ingen backup. Da måtte jeg gå opp alle turene på nytt. Så noen av turene har jeg gått både to og tre ganger. Det vil si at jeg har gått 1500 km for å lage den siste boken, fra april til nå.
Det tilsvarer en tur fra Indre Østfold til godt over Harstad!
Jeg lurer da på hva de fineste tilbakemeldingene Svein har fått på bøkene er og da forteller han at noen har sagt at bøkene mine ligger på nattbordet hele året.
– Da blir jeg veldig glad, for da føler jeg at jeg har gjort noe som har vekket noen. Mange som ikke har vært ute i det hele tatt har kommet seg litt ut. Overraskende mange har funnet inspirasjon til å gjøre noe annet enn det de er vant til. Fotografering blir brukt til registrering på turene og jeg ser gjennom Facebook-gruppene at mange har blitt flinkere fotografer. Det synes jeg er artig å se. Så er det hyggelig å høre at det er greit å lese bøkene, at de er bygd opp slik at de er gode å lese i. Jeg er opptatt av at resultatet skal være bra og jeg skal kunne stå for bøkene og at de har ett godt innhold. Fram til det er det bare rot og kaos, så settes det i system. Noen bare leser og blar i bøkene for å bli kjent i fylket sitt.
Vakre og varierte Østfold
– Jeg er Østfoldpatriot. Vi bor i ett fantastisk fint fylke. Jeg ønsker derfor å avslutte triologien det året Østfold blir ett eget fylke igjen. Østfold har så mye i seg og jeg mener hele landskapet i det fine fylket vårt er undervurdert. Det er variert og fantastisk, både de indre og ytre områdene. Naturen langs kysten har fokus i den siste boken. Jeg gjør mange vurderinger underveis. Jeg ønsker å holde turene unna hogstflater og minst mulig vei, så mesteparten av turen har en pen natur og variasjon.
– Når jeg går, konsentrerer jeg meg veldig. Jeg har en evne til å kjenne igjen ett sted selv om jeg bare har vært der en gang før. Ofte husker jeg hva vi snakket om eller hva jeg tenkte på akkurat på det stedet, selv om det er flere år siden. Det tror jeg handler om å være til stede i øyeblikket og glemme alt annet. Det fokuset, fikk jeg blant annet gjennom å være orienteringsløper.
Når noen har gått så mye, lurer jeg da på hva som er de fineste turene han har gått?
– De er i den nyeste boken og er foreløpig hemmelig, sier han med ett smil.
– Men hvis jeg nå skal gå meg en tur nå så liker jeg å gå fra Honningen i Rakkestad, mot Langaard og Stålsvannet. De sentrale delene av Trømborgfjella.
Fikk du lyst å bli med? Meld deg inn i en av gruppene på Facebook og bli med i en turgruppe eller med på en fellestur da vel! 55 turer i Østfold – 57 nye turer i Østfold
Favorittturene til «Fottur og foto»:
«Fjella»:
– Langaard- Honningen. 11,5 km (Tur 21)
– Lundevollen og Blankvanna. Denne går innom ett naturreservat, som er markert med” juletreikon” på nettkart. 11 km. (Tur 9)
– Skrabberud – Krokvanna – Ekelia – Gapahuken ved Store Tjæra – Orestupet-Blankvann, og tilbake til Skrabberud.
Kyststiene:
– Kaholmen og Randholmen på Kråkerøy. 9 km. (Tur 53)
Familievennlig:
– Trollstien rundt ormetjern. En spennende tur for de små, med trollfigurer.
(Deler av tur 38)
– Linnekleppen. 7,5 km. (Tur 26)
– Ertevannene rundt i åttetall. 5,5 km (Tur 12)
ANNONSE
