Anders Aarhus. Foto: Privat

Anders (31) syklet fra Mysen til Trondheim

Fredag 24. juni satte Anders Aarhus seg på sykkelen hjemme i Mysen og målet var bartebyen. Det ble et småspontant valg selv om han en stund har gått og tenkt litt på en lengre sykkeltur.

Planleggingen av turen startet en liten uke i forveien, og hver dag postet Mysen-mannen både tekst og bilder på sin Facebook. Turen tok seks dager og han var fremme onsdag 29. juni. Dagen etter satte han seg på toget til Oslo og deretter til Mysen.

– Det var alt i alt en veldig fin tur. I grunn akkurat så bra som jeg hadde sett for meg på forhånd. Heldig med vær og forhold, sett bort ifra 1 dag. Småstiv i bak og bein da den siste dagen inntraff, men kropp og sinn holdt ellers godt hele veien, forteller Aarhus til indre24.no.

Under kan du se alle rapportene han la ut fra turen:

Dag 1: Turen startet med første (kaffe)stopp på Jessheim. Deretter mot Eidsvoll, forbi bygningen og Wergeland selv. Første «ordentlige» måltid på Minnesund, strake vegen langs Mjøsa, så bollestopp på Espa. Første etappe stoppet så på Tangenodding camping. Distansen endte opp på 91 km. Helt strøkne forhold, både vær og vei. Trynet er svidd, men beina er pigge. Rumpa også, enn så lenge. I morgen bærer det mot Lillehammer.

Dag 1: Her var det både Wergeland, Espa-boller, Mjøsa og det hele.

Dag 2: Etappen i dag startet i et noe mer landlig miljø, gjennom en løype kalt «Mjøstråkk». Den går overraskende nok langs Mjøsa. Et lite stopp i Hamar, med Vikingskipet og Domkirken som severdigheter, så videre mot Brumunddal. Strekningen der var regne autobanen. Matpause på Moelv, før siste biten til Lillehammer. Noe mer skiftende vær i dag, ellers supre forhold på veien.

Køya er satt opp helt nede ved Mjøsa, men før det endte jeg opp på verandaen til to hyggelige mennesker bare et steinkast unna. En cider, litt potetgull og lån av dusj er ikke feil før jeg kryper inn i soveposen. I morgen venter trolig den tyngste etappen mot Rondane og stigning på rundt 900 meter opp til Spidsbergseter

Dag 2: Vikingskipet, domkirken på Hamar, matpause på Moelv.

Dag 3: Turen i dag startet og avsluttet med regn ?Slutten hakket verre enn begynnelsen, må vite.
Men gutten mista ikke motet av den grunn.

Fra Lillehammer var det rimelig strake vegen til Øyer. Siden dagene i ferien går i spinn, hadde undertegnede glemt at det var søndag, men heldigvis tilbød Øyer hele 3 søndagsåpne butikker. Kjapp frokost like etter, så like strak veg til Tretten. I løpet av de første 3 dagene er erfaringen at ytterst få bruker veiene som går ved siden av E6. Til min store «fortvilelse».

Etter Tretten og ikke fjorten, var strekningen til Fåvang noe mer kupert. Fortsatt i aller høyeste grad overkommelig. Etter lunsj på Fåvang begynte derimot starten på dagens, og forhåpentligvis turens syrefest. Mot Ringebu gikk det rett opp, så rett ned igjen, på en noe mer usivilisert vei ? Fra Ringebu ble klatringen ennå drøyere og det var ikke mye saus igjen i underekstremitetene da toppen endelig var i sikte.

Jeg tror jeg endte opp med 2 timer på omlag 10 km med stigning. Kalkuleringen som var gjort på forhånd viste seg også å stemme dårlig, da total stigning ikke endte på 900 meter, men * 2.

Da var det for så vidt helt innafor å krasje på Spidsbergseter Resort Rondane, et sted som varmt kan anbefales om man ønsker valuta for pengene.

I morgen bærer det over fjellet og ned mot Hjerkinn. Hvis jeg kommer meg opp av senga, vel og merke.

ANNONSE

Dag 3.

Dag 4: En noe kortere strekning i dag. Sammenlignet med gårsdagens ⬆️, besto dagen i dag stort sett av ↘️ og ➡️. Ypperlig «restitusjonsøkt» for å få ut litt grums i beina. Etter en liten frokost på Spidsbergseter gikk turen over det utsøkte Rondane, som er minst like fin på sykkel som til fots. Bil også, for den saks skyld. Udiskuterbart et av Norges topp 10 uansett. På vei ned ble det et lite stopp på Atnasjø café, før det gikk rimelig rett frem til Folldal. Ikke akkurat verdens navle, men et par butikker har de i hvert fall.

Den siste biten til Dalholen ble gjennomført rett før himmelen åpnet seg. Losjien er av noe enklere kaliber i dag, men det er nå en del av opplevelsen. Med relativt begrenset med spisesteder innen mils omkrets, ble det en liten busstur ned til Dombås og elgburger på Moskusgrillen. I morgen venter den lengste etappen på rundt 10 mil ned mot Oppdal og Berkåk. Med regn opphøyd i annen, om man skal stole på Norsk Tipping.

Dag 4.

Dag 5: Vått, grått og rått beskriver denne dagen godt. Jeg må ærlig innrømme å ha vært ganske god venn med værgudene så langt, men som et korps på 17. mai, slår været i Norge ganske raskt om. Må være import fra Østlandet.

Gjennomvåt før å ha bikket første mil, og for første gang på denne turen stiftet jeg ordentlig bekjentskap med Herr. Mot Vind. Til gjengjeld blåste jeg da omtrent tilbake der jeg kom fra… ?

Etter Hjerkinn klarnet det opp i ca. 20 minutter, før det dalet ned igjen. Heldigvis var det kun nedover frem til Oppdal, hvor det ble en relativt lang stopp for påfyll av sårt tiltrengt næring, samt innkjøp av et par nye sokker. Sjelden man føler så stor glede av å kjøpe sokker egentlig.

Strekningen fra Oppdal til Berkåk gikk derimot overraskende greit. Kanskje har det noe med at når du allerede har vært søkkvåt i 3-4 timer, skal det mye til for at det blir stort verre. Mulig life hack der

Dusjen som ventet på Berkåk havner vel glatt i kategorien: «Det bedre slaget». Deretter ble det å prøve en Rennebupizza som består av den spenstige kombinasjonen: limousinskav fra Trollheim, rødløk, råblåost fra Grindal Ysteri, ruccola og tyttebær ? Brutalt opplegg i dag. Måtte en aldri så liten tur ned i kjelleren og skru på lyset. Men om værmeldingene holder mål, venter det en sjarmøretappe inn til Trondheim i morgen ☀️?????‍♂️

Dag 5.

Dag 6: «Pain is temporary, glory is forever» var det en gang en klok mann som sa. Mulig han het Aarhus til etternavn. I kontrast til gårsdagens boot camp, var turen i dag en nytelse. Søndagstempo, «ligge på hjul», go with the flow. You name it. Her handlet det kun om å avslutte turen med stil.

Etter å ha startet noen kilometer på E6, bar det ut på sideveiene igjen. Ikke at det har vært voldsomt med trafikk alt i alt, men det er noe eget ved å ha hele veien for seg selv ??‍♂️?

Lunsjpausen ble tatt på Støren, og her møtte jeg en kar som også hadde sykkel med mye oppakning. Ikke veldig kjent i landet og uten viten om hvor han i det hele tatt var på vei, ønsket jeg han lykke til ?Etter lunsjen begynte derimot kroppen å melde at det snart får være nok, rent spesifikt ved å kjøre en akutt smerte i venstre kne. Håpløs kroppsdel i grunn.

Litt før Melhus slo det meg også at jeg knapt har hatt et helnorsk signaturmåltid på turen. Også på norgesferie i tillegg. «Kjetteri», tenker du sikkert, men da kan jeg betrygge deg med at det ble svingt inn en tur på Melhus for kjøttkaker i brun saus ?? Fra Melhus til Trondheim slo «skilpaddemodusen» inn for fullt. Dere som har elbil skjønner greia. Et øyeblikk var jeg redd hele kneet skulle falle av, men omsider kom jeg i mål ?

Beina er møre og inngnidd i olje, baken er sår og trynet fortsatt svidd, men den gleden, euforien og mestringsfølelsen som meldte seg da jeg rullet inn til Trondheim, visket bort alle vondter ?
540 kilometer, 6 dager, et X-antall Circle K-stasjoner, et dusin sauer, en og annen traktor, vanvittig mye flott natur, og stort sett helt ypperlige forhold. I morgen venter et par timer med sightseeing i byen, før hjemturen skal oppleves gjennom vinduene til Norges Statsbaner ?

Det var akkurat like opplevelsesrikt å se denne biten av Norge fra sykkelsetet, som jeg hadde sett for meg. Og det blir neppe siste gang ??

Dag 6.

Flere bilder fra Trondheim:

ANNONSE

Ny musikkvideo fra Red Steel

Disse to kjøpte bil da flyet ble kansellert