Historisk oppgjør: Matproduksjonen må sikres

Jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, og derfor stuper inntektene.

– Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Ole-Kristian Bergerud, leder i Østfold Bondelag.

Kravet fra jordbruket til årets jordbruksoppgjør ble overlevert staten i dag.

– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, sier Ole-Kristian Bergerud.

Historisk høy kostnadsvekst

I kravet ber jordbruket om en samlet kostnadskompensasjon for den ekstraordinære kostnadsøkningen i 2021 og ut 2022, beregnet til totalt 2,4 mrd.kr.

– Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør, og må bli kompensert fullt ut. Utbetalingen må skje så raskt som mulig, noe også regjeringen har lovet næringen, understreker Bergerud.

Som en del av utbetalingen foreslår jordbruket en egen ordning for å kompensere for de høye gjødselkostnadene. – Det er helt nødvendig i jobben med å sikre årets matproduksjon, sier Bergerud.

Matproduksjon den beste beredskapen

Inntektsveksten har over flere år vært lav, og nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser et kraftig fall i inntektene for 2022. Det viser behovet for et solid løft. Jordbruket krever en inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023. Av dette går 100.000 kr til å tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.

– For å ha med oss bonden framover, og trygge norsk matberedskap, må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Med dette kravet styrker vi norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter ammeku og sau særskilt for å sikre bruk av grasressursene, sier Bergerud.

Krigen i Ukraina har vist sårbarheten både i verdens og Norges matberedskap. – Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre og at de unge har lyst til å overta, påpeker Ole-Kristian Bergerud.

Fakta om den økonomiske rammen

• Samlet krav for 2022 og 2023 er på 11,5 mrd.kr.
• Jordbruket krever en samlet kostnadskompensasjon på 2,4 mrd.kr. for 2021/2022, og at den utbetales så raskt som mulig i år.
• Ramme på kravet for 2023 er 9,16 mrd.kr., hvorav 5,6 mrd.kr. er kostnadsdekning, og øvrig sum går til inntektsøkning. Det vil gi en samlet inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk, og av dette går 100.000 kr per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.
• Kravet finansiers med økte målpriser på totalt 1,5 mrd.kr. (herav 673 mill.kr. til kostnadskompensasjon) og budsjettoverføringer 8,1 mrd kroner. Jordbruksfradraget utgjør 228 mill.kr.