Venstresiden snakker om «å ta fra de rike og gi til de fattige». Men skattetrykket de legger opp til med økt formuesskatt favoriserer de rikeste av de rike og de store multinasjonale selskapene.
Av: Kine Camilla Tøften og Olav Breivik/ Indre Østfold Høyre
Dette er sterke selskaper Norge ikke har sjans til å konkurrere mot. Hvorfor favoriserer de rødgrønne de multinasjonale selskapene med sin skattepolitikk når dette vil gi store tap for statlige inntekter og grunnlaget for vår velferdsstat?
Formuesskatten rammer ikke «de rike» aller mest, men norskeide bedrifter over hele landet og særlig arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter, som igjen reduserer skatteinntekter til velferd for alle. Denne skatten må betales også av arbeidende kapital, selv når en bedrift taper penger og en bedriftseier ikke har likviditet. Det siste vi trenger etter lang tid med permitteringer og lavere likviditet i bedriftene – er å sende de enda dypere ned i skattestupet. Der vil nemlig innbyggere og enkeltskjebner fort gå med i dragsuget. Skatt dreier seg om mennesker og levebrødet deres.
Med økt formueskatt vil store selskaper flagge ut av landet eller bli kjøpt opp av enda større multinasjonale selskaper som ikke trenger å betale formuesskatt til Norge. Dette er en direkte konsekvens av den norske formuesskatten som favoriserer utenlandsk eierskap. Dersom vi ikke tar dette på alvor, vil vi oppleve at norske eiendommer og bedrifter i et raskt tempo vil bli kjøpt opp av utlendinger. Er det dette vi vil? Nei.
9 av 10 permitterte kommer fra privat næringsliv, det forteller noe om hvor folk får mat på bordet fra. Uten disse arbeidsplassene er AS Norge konkurs. Det er her jobbene må fortsette å skapes. Derfor er det viktig at vi tar side med dem som ønsker å skape norske arbeidsplasser, de som står på hver dag for å redde jobbene til folk.
Skattetrykket som rødgrønn regjering legger opp til er bekymringsverdig. Det lokale næringsliv har slitt seg gjennom permitteringer og usikkerhet. Det siste de trenger nå er et skattetrykk som vil skape mer utrygghet. Coronakrisen burde for alvor ha åpnet øynene opp for hvor avhengige vi er av små og mellomstore bedrifter, butikken på hjørnet, familiebedrifter, grundere og bedriftseiere som våger å satse nattesøvn, svette og tårer for egen og andres arbeidsplasser.
Venstresiden vrir debatten til at det handler om yachter og luksusbiler, mens den i realiteten handler om fiskebåter, lastebiler – og de kjære lokale butikkene i lokalmiljøet vårt! Det er de som rammes! Arbeidsplasser kan gå tapt og lokale butikker kan stå i fare for å måtte stenge. Det handler om arbeidsplassene til størsteparten av lokalbefolkningen vår, arbeidsplasser som er viktige for enkeltindivider og kommunen.
Vi er i siste fase av en krise hvor etterdønningene er større enn vi aner. Og før bedriftene får hodet over vannet igjen går venstresiden til valg på at de skal få blø videre. Eller skattes ihjel. For en bedrift spiller det liten rolle om det er skatten eller coronaen som gjør at kroken må settes på døren. Konsekvensen er den samme: arbeidsledighet og flere mennesker i uføre? Er det de vi ønsker? Nei.
Konsekvensene med økte skatter vil også bli synlige på andre viktige arenaer. For å omstille oss det grønne skiftet er vi avhengige av å ha bedriftene på lag. Det er her innovasjonen og utviklingen mot fremtidige og grønnere løsninger må ligge. Å strupe bedriftenes økonomiske handlingsrom med økte skatter vil stagnere denne utviklingen. Det er alvorlig.
Velferdsstaten vår er viktig. En sunn velferdsstat bunner i at verdier skapes slik at goder kan fordeles på de som trenger det. Å skatte oss til velferd er ikke – og har aldri vært – en samfunnsnyttig og bærekraftig løsning.
(Leserinnlegg)
ANNONSE
