Når har vi nådd grensen for nivået på skatter og avgifter i Norge?

Leserinnlegg
7 minutter lesetid

I Norge er vi nå blitt så vant med høye nivåer på avgifter at vi ikke lenger reagerer når stortinget innfører nye. Er stadig høyere avgifter den eneste løsningen for å kunne beholde velferdsstaten?

Av: Tom Henriksen, Fylkesleder PDK Viken

Hvis vi får en sosialistisk regjering etter valget vil avgiftene øke ytterligere, som igjen vil unnskyldes med kostnader rundt de tjenestene vi alle har krav på. Dette sier partiene i sine egne partiprogram som nå ligger ute i offentligheten. Stemmer man sosialistisk, så får man altså sosialistisk politikk, Som inkluderer økte skatter og avgifter, for det hjelper lite at politikere sier at de er imot økte avgifter, når det er flertallet og partiets program som i realiteten bestemmer dette.

Sløsing av felleskapets penger er et utbredt problem i Norge.

Vi i PDK savner en debatt om alternative løsninger til å bevare velferdsstaten, for vi ser at

respekten for skattebetalernes penger er blitt totalt fraværende i norsk politikk.

Det er forunderlig å se hvordan både media og politikere forholder seg til dette vanvittige pengesløseriet.

Kommer dette som en følge av at vi har fått en ny profesjon, nemlig politikere som aldri har utført noe arbeid som kan kalles verdiskapning?

Dette kan best illustreres ved hva disse foretok seg på slutten av 2020, nemlig å bevilge seg selv kraftige økninger i sine lønninger. Dette skjedde samtidig som store deler av befolkningen ble utsatt for vedtak om nedstenging av samfunnet, permitteringer og tap av inntekt for mange mennesker og virksomheter.

Offentlige stillinger har også vært skjermet fra konsekvenser av nedstengingen. Det virker som om det kun er de som driver med reell verdiskapning, som må ta støyten og kostnadene for en villet og ødeleggende politikk fra regjeringen. Hva skjedde med dugnadsånden her?

Norges statsbudsjett er på utrolige kr 1515 milliarder, mens Sverige til sammenligning har et statsbudsjett på kr 1030 milliarder. Sverige har mer enn 10,2 millioner innbyggere, mens Norge har 5,3 millioner. Det Norske statsbudsjettet burde derfor ikke ha vært på mer enn 750 milliarder kroner. Hvor blir de resterende 750 milliardene av?

Nordmenn pålegges å betale bompenger for veier som allerede er betalt via skatteseddelen   

Ca 11 milliarder kroner må hentes inn ifølge politikernes krav. Dette utgjør 0,007% av budsjetts kostnadsside og 0,009% av inntektssiden. Vi snakker om en kostnad som utgjør mindre enn en promille av statsbudsjettet. Regjeringens gavepost til diverse andre saker er på utrolige 412 milliarder kroner. En slik omfordeling av skattepenger ligger temmelig nær begrepet «misbruk av felleskapets midler».

Øredøvende stillhet i den offentlige debatt

Det som virkelig er forunderlig, er medias totale stillhet om det massive sløseriet. Omtrent alle de gamle mediene er stille om det pågående misbruket av våre skattepenger. Er sammenvevingen mellom politikere og medier blitt en hemsko for demokratiet? Slik som utviklingen har vært til i dag, må en vel kunne si ja til et slikt utsagn.

Norge er blitt velsignet med vannkraft, olje og gass, rikt fiske og malmforekomster. Ressurser som tilhører det Norske folk. Hvordan har denne og forrige regjering forvaltet våre ressurser? Jo, de har konsekvent overført styringsretten av våre naturområder til EU og dets organer, som norsk vannkraft, og øvrig styring av finanssektoren.

Nå ser vi eksplosjon i el-prisen, og nettleien er skyhøy. At en eksporterer til en høyere pris enn hva landets innbyggere må betale, burde være en selvfølge, men nå sitter i stedet Nordmenn igjen med regningen over nettleien. At innbyggerne skal betale for nettet, som de selv har betalt for via skatteseddelen, er hårreisende. At utenlandske aktører skal få ødelegge norsk natur og motta milliarder i subsidier for denne ødeleggelsen er utrolig. Norge straffer personer som stjeler egg, men gir milliarder i støtte til de som dreper disse eggleggerne.

Så hva er løsningen?

Partiet De Kristne vil ta hele landet i bruk. Der det er praktisk mulig vil vi legge offentlige institusjoner utenfor Oslo, og gjerne også utenfor det sentrale Østlandet. Dette skaper arbeidsplasser og generell økonomisk vekst i distriktene. Vi vil også påse at toppledere rekrutteres etter kvalifikasjoner som eneste kriterium. Direktører og ledere i statlige foretak skal ha konkurransedyktige lønnsavtaler, men vi vil ha tydelige lovreguleringer på lukrative pensjonsordninger og «fallskjermer» i offentlige stillinger

Det er en del av Partiet De Kristnes grunnleggende ideologi, at det offentlige apparatet skal være så lite og smidig som mulig. Når staten tar på seg færre oppgaver, vil det bli behov for færre kroner inn i statskassen. Det betyr igjen lavere skatter, og større økonomisk handlingsrom for den enkelte. Partiet De Kristne ønsker å gå i retning av flat skatt, mindre bruk av avgifter og en mer oversiktlig bruk av offentlige midler. Vi vil også avvikle alle skatter som oppleves som dobbeltbeskatning, som eksempelvis formueskatt og eiendomsskatt. Partiet De Kristne mener altså at progressiv inntektsskatt må unngås. Dette er en uheldig ordning som flytter penger vekk fra de som skaper verdier og arbeidsplasser, noe alle parter taper på i lengden. Når verdier skapes, blir alle rikere. Vi vil også heve dagens bunnfradrag betydelig, både for privatpersoner og for bedrifter. Selskapsskatt nedjusteres, arbeidsgiveravgift fjernes, og alle offentlige gebyrer settes til selvkost. Vi vil også gjeninnføre skatteklasse 2 og innføre lik opptjening av pensjonspoeng for begge ektefellene.

Partiet De Kristne vil:

• Fjerne merverdiavgift på oppussing av egen bolig

• Redusere merverdiavgift på mat

• Sette alle offentlige gebyrer til selvkost

• Fjerne arbeidsgiveravgiften

• Fjerne merverdiavgift på varmepumper i private hjem

Partiet De Kristne vil:

• Utrede flat skatt på personinntekt

• Fjerne skatt på arbeidende kapital

• Gradvis fjerne eiendomsskatt og formueskatt

• Øke frikortgrensen

• Gjeninnføre skatteklasse 2

• Redusere bruken av avgifter til fordel for mer direkte og oversiktlig beskatning

(Leserinnlegg)

ANNONSE

Del artikkelen

Add to Collection

No Collections

Here you'll find all collections you've created before.