Den Europeiske økonomiske samarbeidsavtalen (EØS) har gitt Norge tilgang på flere markeder, og har vært et viktig alternativ til medlemskap i Den Europeiske unionen. Avtalen representerer imidlertid en konstitusjonell utfordring for Norge.
Av Tom Henriksen, fylkesleder i Partiet De Kristne (PDK) Viken, Askim
Vi pålegges en mengde direktiver som norske myndigheter implementerer forløpende. Jeg mener Norge er tjent med bedre handelsavtaler, men vi bør også se nærmere på bruken av den eksisterende vetoretten. Jeg ønsker ikke en praksis som i realiteten innebærer avgivelse av suverenitet i strid med Grunnloven.
Derfor vil jeg at vi trer ut av EØS-avtalen og heller inngår gode bilaterale avtaler med land vi naturlig handler med fra før. Nei til EU har gode argumenter til et fortsatt Nei til EU, som også påvirker oss som er en del av EØS, og bidrar med penger til dette. Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folket deltar aktivt, og der politikerne står til ansvar for velgerne.
Ubehagelige fakta skal også gjemmes bort:
«Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.»
Alt rundt EØS avtalen tilsier at man har noe å skjule i forhold til hva vi som Nasjon er forpliktet til å innføre og avgi. Vi ser at vi avgir suverenitet til EU, og vår rett til de Gudegitte naturressurser, til et overnasjonalt styre som ikke står ansvarlig ovenfor Norske velgere. Dette er ikke et demokrati verdig, og vi er best tjent med å ta tilbake vår nasjonale råderett så fort som mulig. Dette kan kun skje hvis man velger inn nye politikere og partier på stortinget i 2021.
Vi ser at når Norge skulle tilsluttet seg EØS i 1993, hevdet de ansvarlige politikerne at avtalen ikke ville gripe inn i Norsk nasjonal politikk, og at den bare skulle sikre oss tilgang til det Europeiske fellesmarkedet. I dag vet vi at sannheten er noe annet. Vi ser en rekke inngrep i vår personlige valgfrihet gjennom direktiver som Vikarbyrådirektivet, Datalagringsdirektivet og Helsedirektivet. EU griper direkte inn i det norske samfunnet på så ulike områder som arbeidsliv, jus, personvern og helsepolitikk. Flere av disse direktivene er overnasjonale, og som medlem av EØS har Norges ledere unnlatt å benytte sin vetorett i noen av disse sakene.
En av de viktigste sakene i vårt samfunn og fram mot valget i 2021 bør være å diskutere det å si opp EØS avtalen, og heller fremforhandle egne bilaterale avtaler. Her er vi i PDK tydelige på at vi ønsker å si opp avtalen og ta tilbake vår suverenitet som nasjon.
(Leserinnlegg)