Hva har vi gjort, hva har vi lært?
Vi er fortsatt midt i en pandemi, og den vil vare lenge. En eller annen gang vil det være over, men nye utfordringer vil komme. For oss som jobber i frivilligsentralene i Østfold, er jobben blitt endret av Covid 19-pandemien, den ble også endret av «flyktningekrisen» og den endres av nye samfunnstrender og av «eldrebølgen». Det er viktig at vi har evnen til å omstille oss og reagere raskt, det kjennetegner jo frivilligheten.
Forskerne kommer!
Vi bør oppsummere nå, og vi bør oppsummere når vi er tilbake til «normalen». Vi i frivilligheten bør reflektere over det vi har gjort, gjør og kommer til å gjøre. Kommunene bør evaluere hvordan de har samarbeidet med frivilligheten og de bør lære av det, sammen med frivilligheten. Og forskerne kommer, derfor er det lurt å skrive ned erfaringene mens vi enda husker hva vi gjorde og hvorfor vi gjorde det.
Frivillighet er et fag, og det finnes mye kunnskap og forskning om frivillighet. Det er viktig at også kommunene holder seg oppdatert om nyere forskning, og at de spør oss som er fagfolk. Vi tror dessverre at det har lett for å bli at de tenker at de skal involvere frivillige, men ikke tenker nøye nok på hvilken rolle frivilligheten skal ha. Frivillighet er svaret, men hva var egentlig spørsmålet?
«Frivillighet er svaret, men hva var egentlig spørsmålet?«
Hele landet var i gang…
Vi ble alle tatt på senga av pandemien, og i den første perioden var hele landet på tilbydersiden. Vi visste ikke hva frivilligheten skulle bidra med, og hvor mange som ville ha behov for hjelp fra frivillige. Vi mobiliserte, eller rettere sagt: Viruset mobiliserte. De frivillige meldte seg! Det var langt flere som ville være frivillige enn det var behov for. Sånn var det i hele landet. Og det var et dilemma: Folk ville bidra, men samtidig skulle flest mulig holde seg hjemme.
Når ting hadde roet seg litt mer ned, så vi at de mer stabile og etablerte delene av frivilligheten var igjen. I starten var det veldig mye av alt mulig. Det ble sagt ting som «Koordinere? Hjertevarme trenger ikke å koordineres!». Jo, selv frivillige må koordineres, og vi må ha systemer både for smittevern, for betaling av matvarer som hentes og for hva de frivillige kan brukes til. Noen må koordinere og kvalitetssikre den frivillige innsatsen. Noen må være kritiske til hva frivillige skal gjøre og ikke gjøre, og sette grenser.
«Koordinere? Hjertevarme trenger ikke å koordineres!«
Vi må stoppe opp og lære av erfaringene!
Vi som jobber i frivilligsentraler i Østfold ble involvert i kommunens koronaarbeid på ulike måter. Noen var med i kommunens planlegging, andre ble tatt med på et senere tidspunkt og fikk ikke være med på å legge premissene for samarbeidet, mens andre ikke ble tatt med i det hele tatt. Noen hadde skriftlige avtaler med kommunen, slik det ble anbefalt, andre hadde ikke. Noen tok egne initiativ, andre svarte på initiativ fra kommunen eller på initiativ fra samarbeidspartnere. Det ble ganske ulike løsninger i de forskjellige kommunene, og vi bør se på hvilken lærdom vi kan trekke ut av de ulike løsningene. Det ble også ganske forskjellige løsninger på om hvem som uttalte seg om den frivillige innsatsen. Også her er det mye å lære for kommunenes kommunikasjonsavdelinger!
Vi erfarte tidlig at det var forholdsvis lite behov for frivillige handlehjelpere og telefonvenner. Det skyldes at det var mange godt fungerende måter å få bestilt varer og tjenester på, og at folk hjalp sine slektninger, venner og naboer. Behovet for møteplasser av ulike slag, ute og inne, var desto større.
Vi tror at vi i mange år framover vil se resultatene av isolasjon og ensomhet på grunn av pandemien. Mange har fått livene sine satt på vent. Vi må derfor i tiden som kommer ha fokus på å skape gode nettverk og møteplasser.
Vi kan frivillighet!
Halden Frivilligsentral har gjort seg bemerket med sine smittevernambassadører, som hadde informasjon på ulike språk. De ble til og med nevnt i statsministerens nyttårstale! Deres arbeid er et godt eksempel på at frivilligheten bidrar på kreative og troverdige måter.
Informasjon fra det offentlige når ut, men frivilligheten når ut enda bedre. Ikke bare fordi de er frivillige, men fordi det er skreddersydd til målgruppa. Det blir laget av og for de som skal motta informasjonen.
Vi som jobber i frivilligsentralene i Østfold kan frivillighet. Vi kan bidra, men ikke til hva som helst. Selv under en pandemi må frivillighetens grenser respekteres.
Det har skjedd mye i 2020. Vi har lært å endre oss, og ta i bruk ny teknologi og skape nye møteplasser etter behov. Disse erfaringene gjør oss bedre rustet til 2021, og ved en eventuell ny krise.
Så husk:
- Vi må oppsummere og reflektere over ting mens vi fortsatt har dem ferskt i minne!
- Oppleves saken som viktig og riktig trenger vi ikke å mobilisere folk, saken mobiliserer folk.
- Det er mange frivilligsentraler i Østfold, vi kan frivillighet og vi har kontaktnett! Vi har mange muligheter!
- Vi må snakke mer om organisering av frivillige og om profesjonalitet innen frivillighet.
- Vi må også tørre å snakke om det som ikke funket. Vi kan ikke ha så mye enighetskultur at ting ikke blir tatt opp.
- Vi må snakke mer om beredskap. Beredskap må bli en større del av alle planer, også av kommunenes frivillighetsstrategier.
«Oppleves saken som viktig og riktig trenger vi ikke å mobilisere folk, saken mobiliserer folk«
På vegne av Østfold Frivilligsentraler
- Hildegunn Kvamme, daglig leder Sarpsborg Øst Frivilligsentral
- Torill Sørenssen, daglig leder Moss Frivilligsentral
- Synnøve Buer, daglig leder Trøgstad Frivilligsentral
(Kronikk)
ANNONSE