Illustrasjonsfoto: Glenn Thomas Nilsen

Lettvint om nasjonale prøver

Smaalenenes Avis har nettopp omtalt resultatene etter fjorårets nasjonale prøver. Budskapet til lokalavisen er tydelig: De små grendeskolene skårer dårligere enn landsgjennomsnittet – ergo er de små grendeskolene dårlige skoler. På den andre siden gjør de store byskolene det bedre på de nasjonale prøvene. Det kan bare bety at større og sentraliserte skoler er best.

De nasjonale prøvene er ikke et godt mål på hvor gode hverken de store eller de små skolene er, fordi de ikke tar hensyn til elevenes forutsetninger. Påstanden må derfor underbygges enten med forskning, eller andre tall som viser de samme tendensene. At større skoler er «mer robuste» og at de gir bedre resultater har ikke entydig støtte i forskningen. Faktisk spriker forskningen, fordi det er mange faktorer som trekker i ulike retninger.

Et verktøy som bedre viser hva skolens bidrag til elevenes læring er, finner vi i Udirs skolebidragsindikator. Man skiller i denne indikatoren ut det som skyldes forutsetningene elevene har med seg fra før. Dette er forhold knyttet til foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og eventuelle innvandringsbakgrunn. Øst i kommunen, hvor det også er foreslått størst endringer i skolestrukturen, ligger elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng høyere enn det Udir forventer i denne modellen. Faktisk har det vært slik hvert år de siste tre årene. Skolenes bidrag til elevenes læring er altså vesentlig i de skolene som nå foreslås lagt ned. Elevene gjør det kanskje under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver, men de går ut av grunnskolen med bedre resultater enn hva man kunne forvente. De samme tendensene finner vi for gamle Askim kommune, hvor skolene som gjør det best blant Indre Østfold-skolene på de nasjonale prøvene ligger.

Lokalavisen påstår også at noen av oss kun vil at «skolene skal bestå på grunn av tilhørighet til lokalsamfunnet og trivselen til elevene.» Underforstått mener vi altså at det ikke er så farlig med kvaliteten på skolen. Dette er feil.

Ønsket om å bevare grendeskolene handler ikke bare om å bevare lokale korps og idrettslag, selv om dette også er viktig. Det handler først og fremst om å opprettholde den gode skolen som skolebidragsindikatoren bekrefter at vi allerede har.

Oppsummert kan hverken forskning eller resultater på de nasjonale prøvene fortelle oss om det er store eller små skoler som er best. Her i Indre Østfold kommune bidrar store og små skoler like mye til læring for elevene, ifølge Udirs tall. Det har altså ikke noe å si for kvaliteten på skolen, om vi beholder de mindre skolene som Rådmannen foreslår å legge ned. Derimot har det enormt mye å si for lokalsamfunnene våre. 

Ole-Anders Hallgren Bodal
Kommunestyrerepresentant for Indre Østfold Senterparti

(Leserinnlegg)


Leserinnlegg kan sendes til leserinnlegg@indre24.no

9. trinn ved Askim ungdomsskole settes i karantene

– Grendeskolene må bestå hvis det skal skje en positiv utvikling i grendene