Den siste uka har spilt på hele følelsesregisterets strenger. Fra fortvilelse til håp,til å være forbanna, til å føle sorg, til å føle maktesløshet, til å føle på at andre burde følge reglene vedrørene corona bedre, til å tenke at kanskje jeg kan følge reglene bedre, til dagen i dag hvor jeg nesten fikk følelsen av eufori.
Måtte kjøpe noe i Mysen i dag, og kjørte gjennom Askim. Der så jeg mange unge, som gikk to og to, med munnbind. Noen hadde fargerike munnbind, og noen var av den vanlige sorten. Jeg kan til tider være ganske impulsiv. Jeg hadde så lyst til å rope ut av vindu: «takk for at dere tar hensyn» og gi tommel opp. Klarte å styre meg for ikke å virke helt gal…
Dro videre til Mysen, og gikk inn i butikken. Hva møtte meg der?Alle jeg så sprita hendene sine og alle fulgte den gylne meter. Når jeg skulle ut av butikken kom det en ung gutt, og han venta utenfor til jeg hadde gått ut (kan være fordi han har respekt for de «eldre», men jeg velger å tro at det er pga. corona
)
Så hurra…Var sammen med jentene mine og alle de fem guttebarna mine i dag. Vi forlot hverandre kvart på tolv. Vi var enige om at avstand fra hverandre i en kortere periode ikke betyr noe, da vi har resten av livet til å være sammen på
.
Så hurra….Dette er min opplevelse av dagen i dag. Andre har kanskje andre erfaringer. Jeg ønsker allikevel å flyte litt på gleden, så jeg ønsker helst ingen negative kommentarer i kommentarfeltet.Så hurra for Indre Østfolds innbyggere som står sammen
Beate Riiser Wengen
ANNONSE