Fylkesleder Svend Arild Uvaag uttaler seg om hvilke konsekvenser Klimakur 2030 kan medføre for landbruket i Østfold-regionen. (Foto: Østfold Bondelag)
15. mai 2020

Klimagrep kan fjerne 220 fjøs i Østfold-regionen

Dersom regjeringa følger Klimakur 2030 kan det føre til en nedbygging av landbruket i Østfold. Nå advarer Østfold Bondelag.

Av Ida Marie Strekerud/ Østfold Bondelag

– En sterk motsetning til dagens debatt om å styrke matsikkerhet og beredskap i landbruket, sier fylkesleder Svend Arild Uvaag.

Miljødirektoratet har presentert utredningen Klimakur 2030, som blant annet viser hvordan Norge kan innfri sin klimaforpliktelse ved å kutte kraftig i norsk matproduksjon. Det største tiltaket i Klimakur skisserer sterke kutt i forbrukernes rødt kjøtt-konsum, som innebærer en drastisk reduksjon i antall kyr, gris og sau. Tiltaket vil få store konsekvenser for sysselsettingen i landbruket med en nedgang på 6300 årsverk. Tapt verdiskapning og sysselsetting knyttet til industri, service- og tjenestevirksomhet kommer på toppen av dette.

En fersk utredning fra AgriAnalyse (ekstern lenke) viser betydelige konsekvenser for Østfold-regionen dersom regjeringen velger å gå videre med dette klimatiltaket. Klimakur kan føre til en nedgang i Østfold-landbruket tilsvarende om lag 220 færre fjøs enn forventet i 2030.

Beregningen fra AgriAnalyse viser følgende konsekvenser for landbruket i Østfold:

  • Sau og lam: I Østfold-regionen var det 181 sauefjøs i 2018. Tiltaket i Klimakur 2030 gir en nedgang tilsvarende om lag 40 sauefjøs i 2030. Dette kommer i tillegg til allerede forventet nedgang i regionen. Samlet sett vil det være 70 færre sauefjøs i 2030 i Østfold-regionen, sammenlignet med 2018.
  • Ammeku: Det er forventet en vekst i regionen tilsvarende 160 ammekufjøs i 2018 til 217 i 2030. Med Klimakur 2030 vil bildet snu fra vekst til nedgang tilsvarende om lag 130 færre ammekufjøs i 2030, sammenlignet med forventet utvikling.
  • Gris: Det er forventet vekst i antall grisefjøs fra 144 grisefjøs i 2019 til 156 i 2030. Dette vil med Klimakur 2030-tiltak snus til en nedgang tilsvarende 45 færre fjøs sammenlignet med forventet utvikling.

Utredningen til AgriAnalyse viser også at melkeku vil ha en nedgang på 1252 driftsenheter fra 2018 til 2030 på landsbasis. Men her har de ikke funnet grunnlag til å kunne foreta en forventet regional fordeling av nedgangen.

Klimakur 2030 er en del av regjeringas faglige underlag som skal ligge til grunn når de senere i år skal legge frem en stortingsmelding om norsk klimapolitikk. Skulle regjeringa gå inn for dette tiltaket, ser fylkesleder Svend Arild Uvaag med stor bekymring på konsekvensene for regionen og landet for øvrig.

– Tallene fra AgriAnalyse er dramatiske. Politikerne bør tenke seg om to ganger. Klimakur 2030 høster kritikk fra flere hold og er mangelfullt utredet. Det skaper stor usikkerhet når dette skal være grunnlag for stortingsmeldingen om klimapolitikk fremover, sier Uvaag.

Han viser til at ei samla næring står bak Landbrukets klimaplan (ekstern lenke) om å kutte 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter gjennom reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding. Blant satsningsområdene er mer klimavennlig fôring, avl, bedre bruk av gjødsla og fossilfri maskinpark og oppvarming.

Fylkeslederen peker på at denne tiden viser at egen matproduksjon er svært viktig. Landbrukets egen klimaplan gjør det mulig å oppnå betydelige klimagasskutt uten å redusere antall kuer, sauer og griser slik Klimakur 2030 skisserer. 

– Klimakur vil bygge ned norsk matproduksjon og svekke vår selvforsyning. Dette mener vi er en dårlig løsning. Gjennom landbrukets klimaplan viser vi at klimatiltakene kan gjennomføres samtidig som norsk matproduksjonen styrkes fordi tiltakene gjøres tidlig i verdikjeden, på gården – av bonden. Ikke gjennom et forskuttert kjøttkutt hos forbruker som foreslått i Klimakur.

– Vi skal gjøre vår del av klimajobben og er allerede godt i gang. Nå trenger vi politikere med på laget som vil satse på å forbedre norsk matproduksjon, ikke legge den ned, sier Svend Arild Uvaag.

(Pressemelding)