(Innsendt) På 1.mai skal vi hedre de som gikk foran. De som har tatt kampen før oss. Men vi skal også stå skulder ved skulder med de som kjemper i dag.
Og i år er det viktigere enn på lenge at vi marker 1.mai. I år står vi sammen – hver for oss – sammen for trygghet i en krevende tid. Trygghet for helse. Og trygghet for arbeid.
LES OGSÅ: 1. mai-markering med drive in-appell
Det er nesten ikke til å tro at lille Norge, og verden rundt oss er i krise. At økonomien er nede i knestående. At vi har et rekordhøyt antall permitterte, og bedrifter under sterkt press. At folk dør av et virus vi ikke har medisiner mot. Og at det føres en intens kamp her hjemme og i landene rundt oss for å holde pandemien innenfor rammene av hva helsevesenet vårt kan tåle.
Samfunnet vårt har vært nærmest stengt i sju uker. Mange har fått kjenne på helt nye utfordringer og situasjoner. Usikkerhet og utrygghet – for familie, sykdom, økonomi og framtid. Spørsmåla er mange, og ingen har alle svarene enda.
Våre tanker er med de som er syke, de som har mistet noen, de som har mistet jobb eller inntekt, og de som holder samfunnet i gang i denne krevende tiden.
Enten vi liker det eller ikke er vi i samme båt. Viruset gjør ikke forskjell på folk – og derfor er fellesskapet den eneste og sterkeste medisinen vi nå har mot covid-19. Det er i fellesskap vi må holde avstand. Det er i fellesskap vi har hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage. Det er i fellesskap vi må møte den skyhøye arbeidsledigheten. Og det er i fellesskap vi skal gjenoppbygge samfunnet.
Og fellesskapet gir resultater. I krisetid ser vi virkelig verdien av sterke fellesskap og av en sterk, offentlig velferdsstat. Selv de mest hardbarka individualister og markedsliberalister roper nå etter fellesskapet og velferdsstaten – det skal bli spennende å se hvor mange flere vi blir 1.mai 2021…
På samme måte som vi vender oss mot fellesskapet og den offentlige velferdsstaten vender vi oss mot trepartssamarbeidet og et organisert arbeidsliv. Med covid-19 blir den norske modellen satt på prøve – og den leverer. Vår modell funker når kriser treffer!
I denne krisa har samfunnet vårt fått nye helter. Helsepersonellet og helsevesenet vårt er i verdensklasse og gir oss trygghet – de blir heldigvis ofte omtalt som helter. Men vi har også fått nye forbilder og hverdagshelter: De som holder hjula i gang. De som jobber i dagligvarehandelen, renholderne, bussjåfører, politi, brannvern, lærere og barnehageansatte. De som har stått, og fortsatt står, i førstelinja og bidrar til at samfunnet faktisk fungerer i ei unormal tid. De som krummer nakken og jobber på selv om lønnsforhandlingene deres er satt på vent. Kjære alle dere; i dag er deres dag. Vi heier på dere og en samlet arbeiderbevegelse står sammen med dere. Vi er så takknemlige for den viktige jobben dere gjør. Men det holder ikke at vi bare klapper og heier på disse folka. Vi bør også gi dem verdige arbeidsforhold og lønn for strevet!
Ingen skal stå alene gjennom krisen, og ingen skal stå alene etterpå. Våre folk på Stortinget, i fylkene og i kommunene gjør en formidabel jobb når det forhandles om krisepakker. Her skal alle med! Og kampen for trygge arbeidsplasser med hele, faste stillinger er heller ikke lagt på is selv om det er krisetid. Vi skal sikre god heltidskultur i kommunene vi nå styrer, i private bedrifter, og særlig i varehandelen. Nasjonalt sikrer vi det nå fra opposisjon. Og etter 2021 skal vi sikre det fra regjeringskontorene. Ingen i Norge skal være utrygge på om de har en jobb å gå til eller ei lønn å leve av. Ikke i krisetid. Og ikke i oppgangstid.
Når den akutte krisen er over må samfunnet bygges opp igjen. Og å bygge landet, DET kan Arbeiderpartiet.
Vi vil ta lederskap i den jobben, i våre budsjetter i tiden som kommer, i våre partiprogram og i vårt arbeid i kommuner og fylker. Arbeiderpartiet og fagbevegelsen må i partnerskap finne måter å stimulere økonomien på, og hjelpe folk tilbake i jobb.
Norge vil i årene som kommer trenge et sterkt regjeringsparti, som tror på en aktiv stat som en positiv kraft i samfunnet. Nå iverksetter vi gjenreisningsplanen for Norge, som skal gi aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping – og har mål om arbeid til alle.
Helt til slutt, og det jeg kanskje burde ha innledet med på 1.mai… solidaritet! Jeg er så stolt over å tilhøre arbeiderbevegelsen: Frihet, likhet og solidaritet – også internasjonal solidaritet. I over hundre år har vi strekt ut ei hånd til de som har det vanskeligst i verden.
Som mange veit har vi i Arbeiderpartiet landsmøtevedtak på å ta imot kvoteflyktninger gjennom FN. Rettferdig og trygt, mener også jeg. Men det betyr ikke at vi ikke kan ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er en av de som har skrevet under på oppropet om å hente barn fra Moria i Hellas. Jeg er en av de som bruker de kanalene jeg har for å øve press på at vi som nasjon går sammen med andre land i Europa for å hente ut barn som lever under helt grusomme forhold i vår egen bakgård. Jeg kommer ikke til å tie i denne saken – det kan jeg ikke. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi kan hjelpe noen av disse barna. Og vi må gjøre det nå.
På mange måter er årets 1. mai veldig annerledes. Vi møtes ikke fysisk. Vi sitter i hvert vårt hjem, ser taler på hver vår telefon – eller fra hver vår bil. Men det er ikke at vi er ved siden av hverandre fysisk som gjør 1. mai kraftfull. Det er at vi står sammen.
I år står vi sammen i en tid hvor samhold trengs mer enn på lenge. Nå må vi satse på fellesskapet. Nå løfter vi i flokk. For trygghet. For arbeid og for helse. Store oppgaver ligger foran oss. Og kjære venner, det er bare å brette opp ermene. Dette er vår tid. Dette er jobben vi er satt til å gjøre. Jeg håper og tror av hele mitt hjerte at vi vil lykkes.
Gratulerer så mye med dagen, alle sammen.
Kathrine Hestø Hansen
Partileder, Indre Østfold Arbeiderparti.
ANNONSE
