Terje Nilsen er bekymret for at SP og V ikke tar ansvar for tidligere vedtak. FOTO: Privat
26. februar 2020

Leserinnlegg fra Marker Arbeiderparti

LESERINNLEGG: Tallene er tydelige, det er stor risiko for at rettferdighetsprinsippet i lovgivningen for eiendomsskatt tilsidesettes vesentlig. Likevel motsetter SP og V seg AP’s forslag om utredning for å treffe tiltak for å forvalte eiendomsskatten rettferdig for alle.  

Marker Arbeiderparti fremmet en interpellasjon i kommunestyret den 25. februar, hvor det ble fremmet et forslag om utredning av grunnlaget for eiendomsskatt i forhold til tiltak for å motvirke vesentlig tilsidesettelse av rettferdighetsprinsippet som er det viktigste grunnlaget for loven om eiendomsskatt.  Private boliger er taksert med skatteetatens formuesgrunnlag som justeres av staten hvert år mens boliger på gårdsbruk, som ikke har dette fra skatteetaten, er taksert på grunnlag av lokal taksering som ikke kan endres før ny taksering gjennomføres etter maks 10+3 år.

Simen Gunneng er bekymret for utviklingen av eiendomsskatten i Marker. FOTO: Privat

Kommunestyret gjorde enstemmig dette vedtaket i 2015 basert på 2 forutsetninger. Den ene var at justeringen av takst for private boliger økte etter prognosen ca. 3 % i året og det andre at eiendomsskatten skulle avvikles når formålet med denne var oppnådd som var oppbygging av fritt fond til 40 MNOK. Alle partiene var omforent og enige om disse forutsetningene, også Marker SP som sitter i posisjon i dag. Nå skriver vi 2020, det frie fondet (disposisjonsfondet) som er kommunens økonomiske buffer, passerte 40 MNOK i 2019 som forutsatt og kommunen er ikke avhengig av det frie fondet for kommunal drift.

Forutsetningene som ble lagt av alle partier i 2015 for å redusere eiendomsskatten på boliger er tilstede og selv uten eiendomsskatt på boliger vil kommunens inntekter på eiendomsskatt på kraftproduksjon og distribusjon fortsatt være ca. 4,5 MNOK i året. I perioden 2016-2020 har skatteetaten oppjustert formuesgrunnlaget med mer enn det dobbelte av den faktiske utviklingen av omsetningsverdi på boliger. Dette bryter med forutsetningene alle partiene var enige om i 2015 og denne alene bør være nok til at politikerne tar grep og vurderer tiltak for å rette til dette.

Men slik ble det ikke. SP og V stemte først ned Marker AP sitt forslag om reduksjon av eiendomsskatten i 2020 og nedtrappingsplan frem til 2023. Dernest motsatte de seg et forslag fra Marker AP om utredning av eiendomsskatten i forhold til tiltak for å oppfylle rettferdighetsprinsippet. Og hvorfor gjør de dette? Marker SP forklarer at de vet ikke nok om kommunens økonomiske status og ønsker derfor ikke at kommunen bruker penger på å utrede hvordan de skal forvalte et rettferdighetsprinsippet i eiendomsskatten på et bra måte for innbyggerne. Dette virker veldig motstridende til SP’s egen gruppeleder som i desember uttalte at hun var så glad for at de hadde så mye erfaring med økonomi og budsjettarbeid.

Så hvordan skal en annen tolke dette? En skatteyter for en privat bolig risikerer å måtte betale 40% mer i eiendomsskatt i 2023 i forhold til 2016 fordi SP og V ikke ønsker en nedtrappingsplan for eiendomsskatten. Men hva med Marker V. De var ikke i kommunestyret i 2015. De presiserte at de var for reduksjon av eiendomsskatt i sitt program, men i samme vendingen stemte de likevel mot Marker AP sitt forslag for reduksjon i 2020 og nedtrappingsplanen til 2023. Forstå det den som vil!

På tross av at SP og V motsatte seg forslaget om utredning ble dette vedtatt med mer enn 1/3 av kommunestyret i ryggen. Utredningen og innstilling om tiltak for å imøtekomme eiendomsskattens rettferdighetsprinsipp skal legges frem for kommunestyret før budsjettbehandlingen for 2021.

På tross av at SP og V motsatte seg forslaget om utredning ble dette vedtatt med mer enn 1/3 av kommunestyret i ryggen. Utredningen og innstilling om tiltak for å imøtekomme eiendomsskattens rettferdighetsprinsipp skal legges frem for kommunestyret før budsjettbehandlingen for 2021.

Leserinnlegg fra Marker Arbeiderparti