Ingunn Herstad Hensel. FOTO: Liv Aarberg/ Venstre
19. februar 2020

Med vindushengslene på halv tolv? Indre Østfold med eller uten eiendomsskatt

Kronikk av Ingunn Herstad Hensel (V)

Hva slags samfunn skal vi ha? 

Forskjellen er stor – på Indre Østfold kommune med eller uten eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.  Nå bygger SP/AP/H ny kommune uten hjelp av eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom. I praksis medfører det størst endringer utenfor Askim sentrum, i grendene og de øvrige tettstedene.

Redusert evne til å vedlikeholde og investere

Uten eiendomsskatt – reduseres først og fremst evnen til å investere og vedlikeholde kommunale tjenestebygg – som skoler, kirker, barnehager, bibliotek, idrettsanlegg, omsorgssentere og liknende. Kommunen har 23 skoler, 14 kommunale barnehager, 13 kirker, 5 omsorgssentere, og svært mye annen bygningsmasse – for eksempel rådhusene, brannstasjoner, helsestasjoner, osv. Dersom vi skal totalrenovere en skole pr år – så vil det gå 23 år mellom hver gang skolen din pusses opp. Å renovere en skole er et tungt løft. Pr nå har vi ikke midler til slikt vedlikehold i det hele tatt. Å ikke ta vare på det man har – er dyrt. Manglende vedlikehold avler ennå større behov for vedlikehold.

Mange av disse kommunale bygningene har i tillegg allerede et langt etterslep og mangler jevnlig vedlikehold. Vi har mye å ta igjen. Vi har arvet en del utfordringer fra de gamle kommunene.

Uten eiendomsskatt vil Indre Østfold bli et samfunn med stusselige nedslitte grendeskoler hvor vindushengslene henger på halv tolv. Et samfunn hvor vi må velge hvilke kirkebygg vi ønsker å ta vare på. Et samfunn hvor vi aldri vil klare å løfte opp nye større investeringer, nyvinningene uteblir, og de ansatte må løpe fortere og fortere.

Sentralisering

Ytterkantene av kommunen vil merke det mest, når det mangler penger til vedlikehold og investeringer. Har man 23 skoler å vedlikeholde – så melder det seg raskt et spørsmål om hvor mange skoler man egentlig skal ha – når kassa er tom og vindushengslene henger på halv tolv. Manglende evne til å ivareta det vi eier – vil gi utslag i å eie mindre. Færre bygg, færre skoler. Og siden man ikke har evne til å investere i nye større skolebygg – vil løsningen bli å nedlegge skoler – og stue elevene inn på de skolene som er igjen.

Kommunens servicefunksjoner ute i tettstedene vil få redusert innhold og åpningstider. Feks gjelder dette allerede bibliotek og servicetorg (redusert bemanning med 21 % fra 1.1.2020 pga innsparingsbehov), Kulturtorget i Mysen utradernes nå ifht det levende kultursenteret det var tenkt å være – nå blir det kontorplasser for helseadministrasjon der i stedet, ingen kultur. Når innholdet reduseres – vil besøkene avta. Det blir ikke de lokale levende sentra de var tenkt. Så kommer spørsmålet om «hvor mange innbyggertorg trenger vi egentlig?». Da er veien kort til nedleggelse av disse lokale tilbud. Til slutt vil vi står igjen med 2-3 innbyggertorg.

Så kommer spørsmålet om hvor mange skoler trenger vi egentlig? Hvor mange kirker skal vi ta vare på? Hvor mange barnehager trenger vi egentlig? Hvor mange basseng trenger vi egentlig? Hvor mange sykehjem trenger vi egentlig?

Planen i forberedelsene av den nye kommunen var å bygge en desentralisert tettstedsbasert kommune. Hvor vi beviste at det gikk an å ha levende grender og tettsteder med vekst og utvikling. Nå er Venstre bekymret for at Senterpartiet vil sentralisere Indre Østfold. For å unngå eiendomsskatt.

Eiendomsskatt – et nødvendig onde

Ingen ønsker å pålegge befolkningen flere utgifter enn nødvendig. Ingen vil innføre eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom, dersom det er mulig å unngå det. Heller ikke Venstre. Men, når dette er nødvendig – så er det nødvendig. Det var Venstre ærlige om i valgkampen. Indre Østfold kommune blir ingen god kommune å bo, leve og jobbe i – uten at eiendomsskatt sikrer evnen vår til investeringer og vedlikehold. 

Venstre ville derfor innføre allmen eiendomsskatt fra dag en – men til sats 0 promille i 2020, 1 promille i 2021, maks 2,0 promille fra 2022. Inntektene skulle utelukkende gå til nye investeringer og nedbetaling av gjeld. Det ville sikret kommuneøkonomien i grønn sone, ikke rød. Vi ville skaffet oss bærekraft og handlingsrom i en helt annen grad enn det som nå er tilfelle med budsjettet til SP, AP og H. 

Ærlige politikere? Valgløfter om eiendomsskatt

Hvor mange politikere tror du sa i valgkampen at det er behov for eiendomsskatt i den nye kommunen? (Svar: 4 av de 45 som kom inn i kommunestyret).

Hvor mange politikere tror du innerst inne visste at det trolig blir nødvendig å innføre eiendomsskatt i løpet av valgperioden? (Svar: her antar jeg at det reelle tallet er minst 40 av de 45 som kom inn i kommunestyret)

Hvor mange politikere tror du innerst inne visste at det er umulig å kombinere valgløftene: Nei til SiO, Nei til eiendomsskatt og Nei til nedleggelse av grendeskoler? (Eneste parti med slik kombinasjon av valgløfter v ar Senterpartiet. De har allerede brutt et av løftene, det om SiO, resten av løftene vil nok bli brutt innen valgperioden er omme). 

Fem fattige blir ikke en rik – av å slå seg sammen

Fire av de fem kommunene som slo seg sammen ville vært avhengige av inntekter fra eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom i 2020 – dersom kommunene skulle fortsatt hver for seg. Det er ikke slik at bare det å slå seg sammen – automatisk gir større inntekter. Det gir noen reduserte utgifter, men i liten grad større inntekter. Vi har de samme skatteyterne vi hadde før sammenslåingen. Ingen endring der. Økonomien er i det store og hele det samme. Så hva får SP, AP og H til å tro at vi får bæreevne som samfunn – ved å fjerne en stor del av inntektsgrunnlaget vårt over natten til 1. Januar 2020? 

Derom kommunene ikke hadde slått seg sammen fra nyttår – ville fire av de fem gamle kommunene hatt eiendomsskatt i 2020. Det vill ikke vært grunnlag for noe annet. Hva får SP, AP og H til å tro at mangel på kommunegrenser fjerner behovet for eiendomsskatt for å drifte den samlede kommunen fornuftig? Dersom Trøgstad, Hobøl eller Eidsberg fra nyttår skulle fortsatt som kommune alene – og fjernet eiendomsskatten – måtte de samtidig ha gjort harde innsparingstiltak vi ikke kunne drømt om å gjennomføre – feks nedlegge grendeskoler uten å bygge nye skoler. Spydeberg ville ha vært nødt til å innføre eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom i 2020 og puttet dette rett inn i driftsbudsjettet. 

Uten SiO

SiO er en ordning hvor staten finansierer en ramme for kommunens omsorgstjenester – og legger på 3%. Et prøveprosjekt som FrP har jobbet hardt for – og som AP og SP gikk mot i valgkampen. Nå baseres Indre Østfold kommunes økonomi i stor grad på denne ordningen.

Om 2 år opphører prøveprosjektet. Det er startpunktet for de virkelig tøffe innsparingsbehovene i Indre Østfold kommune. Da må vi ta ned hele omsorgsbudsjett med minst 3%. Det gjelder over 1/3 av totalbudsjettet til kommunen.

Løpe fortere? Om ansattes trivsel

Etter SiO om 2 år kommer ikke våre ansatte til å klare å løpe fortere. De har holdt springfart for lenge. Valget da blir enten å legge ned 3-4 skoler med umiddelbar virkning (uten å bygge nye skoler – altså elevene må stues inn i de andre eksisterende skolene) – eller å innføre eiendomsskatt. 

En kommunes økonomi handler først og fremst om ansatte. Nesten alle utgifter går til ansatte i helse, omsorg, skole, osv. Skal vi spare – så er det alltid antallet ansatte vi må se på. Redusere sykefravær og holde stram linje på antallet ansatte innenfor hver virksomhet.

Å bygge en ny kommune har krevd mye av våre 3.500 ansatte. Mange har jobbet dobbelt lenge. Og mange har følt på usikkerhet omkring egen arbeidssituasjon, eller gledet seg til nye større fagmiljøer. At vi nå skal starte den nye kommunen med fokus på tøffe nedbemanninger – ikke det nye vi skulle skape sammen – det forstår jeg at mange ansatte vil føle svært krevende. Venstre har ikke noe annet valg enn å se hva SP, AP og H legger opp til økonomisk. Men Venstre skal i alle fall være en krystallklar stemme i kommunestyret på vegne av de ansatte. Uten dere virker ikke Indre Østfold kommune.

De tapte årene

Jo lenger man venter med å innføre eiendomsskatten – jo lengre blir etterslepet på vedlikehold og investeringer. Det blir tøft å ta det igjen. Vi leverer en stor regning fremover i tid. 

Uten returmulighet

Det største problemet nå – er at man i forbindelse med kommunesammenslåing måtte ta stilling til eiendomsskatte-regime innen 31.12.19. Når vedtaket først var gjort – er det ingen vei tilbake. Dersom man nå skifter over fra eiendomsskatt på kraftverkene – til også din og min eiendom – så må vi starte all skattelegging fra 0 promille. Det gjør at vi mister et par år med kraftskatt – om vi skifter regime nå. Det koster oss cirka mellom 35 og 70 millioner pr år (avhenger av strømpriser bla). Derfor mente Venstre i vårt alternative budsjett – at man skulle krøpet til korset like gjerne først som sist. Innført eiendomsskatt fra dag en. Til en lav sats.

Presis skatt – rammer de med de største verdiene

Eiendomsskatt er i mange land fast og mye høyere enn i Norge. Det er en presis skatt som rammer de med de største verdiene. De med stort hus. Det er en skatt som rammer slik at det ikke blir fullt så lønnsomt å sylte penger inn i egen bolig. Eller investere i mange boliger for utleie – og dermed hindre andre i å komme inn på boligmarkedet. Sånn sett er eiendomsskatt utjevnende i stor grad. 

Kronikk av Ingunn Herstad Hensel (V)