7. august 2019

Liv og lære

Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Rowena von Ohle, 4. kandidat Indre Østfold FrP

Jeg husker tilbake til da jeg gikk i barnehagen, vi var tre jenter i samme kullet, og det var en konstant kamp om hvem to som skulle være «innenfor», og hvem som skulle være «utenfor».
Dette er en konstant kamp for utrolig mange barn og unge i dag. Det som er trist, er at dette er også en kamp i de voksnes liv. Når er man «innenfor» og når er man «utenfor»?

Er egen overlevelse og det å være «innenfor» så stor, at man velger å tie om urett bare for å være med? Har vi grunnleggende som menneske så store vansker med å stå opp for urett, hvis det betyr at en setter seg selv litt i faresonen også? Her spiller det ingen rolle om man har lite eller mye utdannelse, rik eller fattig, men hvor langt man velger å gå for egen lykke. I dag med sosiale medier er det lett å vise utad at man bryr seg om ved å skrive noe fint og sette på et hjerte, men man kan også bevist bruke det for å vise noen at de virkelig er «utenfor». Det som er trist, er at barna våre ser hvordan vi voksne ter oss, og de får en oppfatning av at dette er akseptert.

Barn lærer av voksne, og da er det faktisk viktig å være gode forbilder. Hva snakker vi om rundt middagsbordet? Hvordan snakker vi om de som ikke er til stede, når barna også hører på? Det ligger mye i Liv & Lære tenker jeg.

Hvis vi skal bekjempe mobbing, må vi faktisk starte i hjemmene. Vi må starte med mor og far, og hvordan de selv uttrykker seg både verbalt og i sosiale medier. Det ligger mye i ordene Nettroll og Bygdedyr, og jeg er helt sikker på at vi har Bydyr også! Hvor langt skal man gå for å oppnå egen «lykke»? Det er barn og unge som skader seg selv for å dekke psykisk smerte med fysisk smerte, og det er alt for mange som ender med å ta egne liv. Det er fortsatt foreldrene som er ansvarlig for å lære barna våre rett og galt, og vi gjør det via egne handlinger også. Så hva med et felles krafttak mot mobbing? Hva kan vi som enkeltindivid gjøre, og hva kan vi lære de unge?

Det viktigste vi kan lære barna våre er å stå opp for andre som ikke har det bra. Lære de at det er ikke greit å stenge ute, mobbe, utøve psykisk og fysisk vold, hetse på sosiale medier og heller ikke er det greit å sitte og se på, uten å stå opp og si STOPP! Her kan vi hente mye krefter, for det er slik at foreldre har denne «makten» til å vise sine barn hva som er greit og hva som ikke er greit. Hvis vi snakker ned alle rundt oss, eller går til konstante personangrep på sosiale medier, ja da viser vi barna at dette er helt greit, for det gjør jo mor og far! Det er lov å bruke hode!

Budskapet er: snakker vi mennesker opp, gir vi positive signaler til våre unge. Vi viser at vi kommer lenger med å være vennlige, og vi får det faktisk også bedre selv. Si hyggelige ting om de som ikke er til stede, da vil barna adoptere dette, som igjen kan forebygge mobbing.
Det er lettere å bygge mennesker enn å reparere dem, for skader sitter lenge og kan sende mennesker over stupet. Bry dere om, ikke med. Tal sak, ikke mennesker. Inkluder, ikke ekskluder.
Vi er alle forskjellige, og det er jo det som gjør livet spennende. Ingen er fullkommen, alle kan lære av hverandre. Lev, nyt, elsk.

Rowena von Ohle
Frp-politiker og medmenneske