Nå blir det færre fotobokser

Indre24
3 minutter lesetid

Nå blir antallet fotobokser redusert, selv om de hindrer halvparten av de alvorligste ulykkene.

(Pressemelding fra Motor)

– Vi har prinsipielle betenkeligheter mot boksene, sier samferdselsminister Jon Georg Dale til NAF-magasinet Motor.

På 28 veistrekninger landet rundt er det satt opp fotobokser som måler gjennomsnittshastigheten over flere kilometer.

– Ikke unødig bruk

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK med mål om at det skal bli færre strekninger med kontroller.

– Ja, vi legger til grunn at det blir færre. Der hvor det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten vil man fortsatt få anledning til å ha det. Men man skal ikke bruke streknings-ATK unødig, sier samferdselsministeren til Motor.

– Minst like effektivt

Tor André Johnsen, som er Fremskrittsparti-medlem i transportkomiteen på Stortinget, mener det finnes andre virkemidler som er «minst like effektive» som fotobokser.

– Hvilke er det?

– Romlefelt mellom kjøreretningene, midtrekkverk, utbedring av terrenget langs veiene, og ved å bygge firefeltsveier. Streknings-ATK skal brukes der hvor det virkelig er behov for det, ikke som et generelt overvåkningstiltak, sier Johnsen.

Forsker uenig

En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at streknings-ATK er svært effektivt. Det reduserer antallet hardt skadde og drepte med 50 prosent.

ANNONSE

– Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier Rune Elvik, forsker på trafikksikkerhet på TØI.

Men firefeltsveier koster 100 ganger så mye som å sette opp kameraer.

– Derfor er streknings-ATK et bedre tiltak enn fire felt, sier Elvik.

Vil ha flere fotobokser

Over hele Norge er det dessuten ca. 300 kameraer som måler farten på bestemt punkter.

– Også de har svært god virkning, men bare der de står. Streknings-ATK har effekt på en hel strekning over flere kilometer, sier Elvik.

I motsetning til Fremskrittspartiet og samferdselsministeren ønsker forskeren seg flere strekninger med måling av hastigheten.

– Det er fortsatt flere steder hvor dette vil ha nytte, sier Elvik – og nevner undersjøiske tunneler som gode eksempler.

– De er gjerne bratte og lange. Her er fart et større problem enn andre steder.

(Kilde: Pressemelding fra Motor)

Stem her

ANNONSE

Del artikkelen

Add to Collection

No Collections

Here you'll find all collections you've created before.