Nå står vindturbinene i Marker Vindpark. Mange mener noe om de, noen om de liker eller ikke liker å se de.
Det er en ærlig sak men vanskelig å debattere. Kraftutbygging, om det er vann eller vind, er i de fleste tilfeller et kompromiss med natur og naturmangfold. Om det er tørrlegging av elvestryk, neddemming av daler og store fjellområder eller veier til vindturbiner blir det et kompromiss. Et viktig moment i Norsk energipolitikk er enigheten om at naturressurser er et gode for felleskapet og at kraftproduksjon er grunnleggende for verdiskapningen i samfunnet vårt. Behov for mer kraft har alltid vært tilstede. Klimamålene i 2030 og 2050 skal legge grunnen for kommende generasjoner og har gitt oss en større utfordring enn tidligere hvor gode kompromisser er viktigere enn noen gang.
I den sterkt polariserte debatten om vindkraft kan det virke som om kompromisser blir sett på som negativt og åpenbare fakta trekkes i tvil. Vindkraft er ikke et enten eller men et av flere kompromisser for å nå klimamålene. Det må vi kunne debattere på en ryddig måte. Det er i dag ikke stor uenighet om kraftbehovet for å redusere CO2 utslipp for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Kraftbehovet vil øke i den takten innovasjon og ny teknologi vil elektrifisere transport og industri. Men tilgangen på kraft må ligge i forkant av denne utviklingen for at den skal kunne realiseres.
For å redusere CO2 utlipp med 40% i 2030 har vi behov for mer kraft enn det oppgradering av eksisterende kraftverk vil kunne levere. Det gjør vindkraft til et alternativ nå som bidrag til å redusere global oppvarming som er den største trusselen vi og kommende generasjoner står ovenfor.
For å dekke opp til behovet i 2030 behøves det mindre utbygging enn det som legges opp til i NVE’s nasjonale ramme for vindkraft på land. Dette bør gi rom for gode kompromisser i forhold til forvaltning av natur og naturmangfold. Havvind trekkes ofte frem som et alternativ til å stoppe all utbygging på land. Havvind er et godt alternativ men det er foreløpig kostbart og det må politiske virkemidler til for å stimulere til utbygging. Det gjør at havvind ikke vil kunne være et alternativ til klimamålet i 2030, men vil kunne være bidraget fra 2030 til 2050 og videre.
I Marker kommune har vi vindparken på Kjølen som produserer 8-9 ganger mer enn Ørje Kraftstasjon. I den politiske prosessen var kommunestyret splittet. Vi var flere politikere som er opptatt av klimaspørsmål som mente at en begrenset utbygging på Kjølen var et kompromiss hvor vi kunne veie samfunnsnytten i forhold til natur og naturmangfold. For Fjella området med store arealer av uberørt natur var denne vurderingen annerledes hvor natur og naturmangfold har vesentlig betydning.
Vi stoppet EON’s konsesjon i Vestfjella i 2014 med bred politisk enighet i AP, H og Krf. I forhold til NVE’s utredning om vindkraft på land og utpeking av deler av Fjellaområdet har det vært massiv motstand i våre nabokommuner som ble støttet med bred politisk enighet i Marker.
ANNONSE
Marker Arbeiderparti
Terje Nilsen, kommunestyrerepresentant
Thea Marie Bjerke Bakker, listekandidat
ANNONSE